Første gang jeg var i kontakt med en pasientjournal, var sommeren 1986 som pleiemedhjelpervikar ved et mindre sykehus på Nord-Vestlandet. IT utviklingen har vært formidabel siden da, men når jeg nå sitter her og leser i sykehusets elektroniske journal, så er den egetlig ganske lik den journalen jeg så første gang. Oppbyggingen er den samme og jeg sitter her og blar i Doculive-journalen fra side til side, nesten på samme måten som jeg gjorde for over 25 år siden med papirjournalen. St. Olavs Hospital har valgt Doculive fra Siemens som sin elektroniske pasient journal. I oppstarten kjørte sykehuset dobbelt, både med papir og data, og en kunne på en måte velge om en ville bruke papirjournalen eller den trege datajournalen. Papirjournalen ble så faset ut, datajournalen enerådende og sykehuset er nå nærmest papirløst. Men ikke helt papirløst. Fremdeles må røntgensvar signeres på papirutskrifter, søknader om innleggelse og prioriteringer for poliklinikken fylles ut pr hånd, før disse dokumentene skannes inn i datajournalen. Et ganske tungrodd system, og på en måte litt menigsløst. I 2011 skulle en forvente at disse prosessene var digitalisert, og at en kunne utnyttet dataen til å automatisere ulike prosesser. Når jeg skal søke en pasient inn til en operasjon, må jeg først fylle ut et eget skjema for hånd (som skannes inn senere, men til hvilken nytte), jeg må så sende et eget brev til f.eks. kardiologisk poliklinikk om en preoperativ hjerteundersøkelse, et eget brev til lungemedisinsk poliklinikk for spirometri og en egen henvisning til røntgenavdelingen for demostrasjon av røntgenbilder, samt bestille preoperative blodprøver osv. Dette er prosesser som slik jeg ser det kunne vært automatisert på en enkel måte med et oppegående datajournalsystem, noe som ville forenkle arbeidsdagen, og også være med på å sikre at prosedyrer ble fulgt. Brukervennlighet I det gamle sykehuset følte jeg at datasystemet ikke helt holdt tritt med utviklingen, men etter at vi flyttet inn i nye bygg, med nye fine datamaskiner, er systemet raskt å jobbe med. Brukervennligheten er imidlertid ikke slik slik den burde være. Fremdeles er det mange tastetrykk og musepek som må gjøres før jeg kommer inn i journalen og får lest det jeg skal. Mange tastetrykk, ikke alltid helt intuitivt, må til før en er inne på riktig plass i journalen. Og skal en inn på en ny pasient, er en tilbake til start. Her kunne man nok forbedret systemet betraktelig, ved at en kunne låse enkelte ”skjermbilder”, f.eks. et eget polikinisk skjermbilde, hvor en fikk opp siste røntgenbeskrivelse, siste operasjonsbeskrivelse, siste blodprøver og siste poliklinikk notat, og at dette kom opp på hver pasient en hadde på poliklinikken. Dette ville nok vært ganske tidsbesparende. Elektronisk pasientjournal er svært lik papirjournalen slik den engang var i oppbygging og brukervennlighet. Fortsatt er det store utviklingsmuligheter for å gjøre EPJ til et godt og nyttig arbeidsverktøy for leger. Så lenge systemet er oppe og går finner vi alltid journalen, men mange unødvendige tastetrykk, og ofte ulogiske løsninger og lang innloggingstid er irriterende med Doculive systemet. Doculive-digitaliserte stentavler – eller så bra det kan bli? Av Arne Seternes, overlege, Karkirurgisk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim. OVERLEGEN 16
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy