Når du ikke ser målet.... .... er det heller ikke sikkert at du kommer deg dit. Innlegg av avdelingsoverlege Pal Ivan, barneavdelingen, Klinikk Hammerfest, Helse finnmark Riktignok kan du ha flaks og finne fram likevel, men det kan ta tid. Den offentlige spesialisthelsetjenesten og deres eiere i Helse-Norge har det på samme måten når det gjelder elektronisk pasientjournal. Hva som egentlig var målet, har vært uklart allerede fra dag én da de første elektroniske journal-løsningene kom på markedet for rundt 20 år siden. Var det papirløshet? Nedbemanning av kontorpersonell? Mindre - , eller mer tid til rådighet for legene til direkte pasientkontakt? Mindre utgifter? Høyere inntekter? Bedre kvalitet? Eller rett og slett nye systemer bare for å vise hvor moderne og offensiv man var som organisasjon? Dengang systemene inntok sykehusene var det nok mange som ble imponert. Men sett med dagens blikk, fortoner de seg relativt primitive og ”en-dimensjonale”, mange av de EPJ-løsningene som dukket opp den gangen og som fortsatt i stor grad dominerer arbeidsplassene våre i dag. At det ble mye prøving og feiling og manglende helhetstenking i startfasen på digitaliseringen, er forståelig. Mindre forståelig er det at foretaksreformen for 10 år siden så langt ikke ser ut til å ha bidratt særlig til noe man kan kalle innovasjon på EPJ-området, og knapt har evnet å gjøre annet enn å få systemene til å fortsatt virke fram til i dag. Hva har det blitt ut av verktøyet vi for 20 år siden hadde så høye tanker om?. Man kan trygt si at enkelte av løsningene ikke bare virker noe «andpustne», men også ofte sliter med å være ”på banen” i det hele tatt, i forhold til å bidra til den effektiviteten både vi selv som aktører, og ikke minst våre klienter forventer av oss i dag. Hvorfor det har blitt sånn er bare ett relevant spørsmål? Min teori er at så lenge helseforetakene fortsetter å se på EPJ-systemene og organisasjonene som skal nyttiggjøre seg dem «dekoblet» eller bare delvis avhengige av hverandre, er det ikke til å unngå at det dessverre vil fortsette å være sånn også i fremtiden Prosesstøtte er et fremmedord i det vokabularet vi har i vår tjenesteproduksjon i dag. De som har deltatt i utviklingen av behandlingslinjer og lean-prosjekter har kanskje hørt om begrepet, men knapt noen i sykehusNorge har vært borti slike verktøy. De er vanlige i andre bransjer, ja til og med helsetjenesteprodusenter bruker dem i andre land. Og jo mer eksponert virksomheten er for reell konkurranse eller kompliserte ”krav” fra oppdragsgiver, jo større tendens er det til at virksomhetene legger både vilje og penger i utviklingen av verktøyet. Veldig enkelt sagt kan man si løsningene handler om en integrasjon av nødvendige støtteressurser i ett og samme informasjonssystem for å bidra til en «best practice» både når det gjelder behandling, ressursbruk og ivaretakelse av forpliktelser som lovverk og kontrakter. Tenk på det som en ”intelligent” nettside som hele tiden følger deg som en høflig hjelper og tilbyr sin bistand i form av oversikter og ressurser, mens du slår opp eller registrerer i EPJ-løsningen. Og alle relevante ressurser tilgjengelig som om de var en del av journalsystemet, enten det gjelder behandlingsprosedyrer, pasientinformasjon eller relevante artikler fra fronten i faget. Dengang tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen i 2009 kom tilbake fra sitt besøk hos Kaiser Permanente i California, hadde «sett lyset» og snakket varmt for både EPJ- og andre løsninger der borte, er jeg ganske sikker på at det var resultatet av den prosessorienterte tilnærmingen som hadde gjort størst inntrykk. Samtidig tviler jeg på at han hadde skjønt bakgrunnen: Mulighetene for å drive seriøst forebyggende helsearbeid fullstendig innvevet i tjenesteproduksjonen og samtidig ha «stålkontroll» på kvalitet og økonomi, blir liksom litt større når eieren har like stor interesse som pasient og lege i at arbeidet skal lykkes. Kaiser Permanente er en fullstendig ”ikke-offentlig” sykekasse som også produserer helsetjenestene sine selv. Myndighetene blander seg ikke vesentlig mer inn i hvordan firmaene rigger til it-løsningene enn de gjør på de fleste andre områder der borte. Og dette selskapet setter ikke bort den strategiske utviklingsprosessen av it-løsningene til eksterne firmaer og ineffektive innkjøpsprosesser. Neppe tilfeldig har de f. eks. en lege som hovedansvarlig for løsningene og ikke en teknokrat. Skal det bli noe annet enn en drøm hos oss, må en del ting skje: • Helseforetakene må evne å omforme sin ad-hoc baserte strategiske planprosess til kontinuerlig styring og OVERLEGEN 24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy