I den lokale prosjektgruppen ble leger involvert, i tillegg var Lege- foreningen representert ved foretakstillitsvalgt for Of. En stor andel av legene ved sykehuset bruker nynorsk i diktering, denne gruppen var aktive motstandere av innføring av talegjenkjenning som kun var mulig for bok- målsbrukere. Dette endte med at man igangsatte et sentralt prosjekt der man skulle se på mulighetene for å utvikle programmet for nynorskbrukere. Uroen la seg etter dette, og man kunne komme i gang med prosjektarbeidet. 3 av legene som brukte nynorsk sa seg villige til å være med i pilotforsøket, dette ga nyttig kunnskap om funksjonene i programmet. Totalt var 19 leger med i pilotprosjektet. Innføring av talegjenkjenning hadde som målsetting å: • Øke kvaliteten i pasientoppfølging ved å forbedre kvaliteten på dokumentasjon som legene produserer ved godkjenning av dokumenter rett etter diktering, og en forbedret arbeidsprosess med færre arbeidstrinn i håndteringen av et dokument. • Effektivisere pasientoppfølging ved at dokumentasjonen raskt blir tilgjengelig for relevant personale. • Redusere ressursbehov ved å redusere mengden av skrivearbeid etter diktat. Kvalitative effektmål: • Redusere utsendingstiden på epikriser. I Helse Førde var målet en økning fra 75% til 85% innen 7 dager. Man antok at kravene til epikrisetiden i fremtiden ville bli enda strengere fra myndighetene. • Redusere skrivekø og liggetid for polikliniske notat. • Oppdaterte journaler ved å unngå etterslep på skrivarbeid. • Kvaliteten på journalteksten kunne forbedres ved gjenbruk av dokumentasjon fra standardiserte prosedyrer o.l. (standardtekster), samt at legen gjorde ferdig journalen mens pasientkonsultasjonen var friskt i minne. • Dokumentasjonen sendes med når pasienten skrives ut fra sykehuset. Gir god samhandling. • Bedre diktering – kortere og mer presise notat. Vil kunne gi gevinster på både mottaker- og avsender-siden. Kvantitative effektmål: • Reduksjon av antall årsverk i skrivetjenesten. Erfaringer fra andre sykehus viste til reduksjon i antallet årsverk ved merkantil tjeneste. Det ble i Helse Førde anslått at en sekretær bruker 25% av tiden på skrivetjeneste. Målet var en reduksjon på 15 prosentpoeng som ville gi en estimert årlig besparelse på ca. 6,5 mill kr. • For å nå målet over om 10% andel skrivetjeneste i merkantil tjeneste, måtte 60% av all tekst som tidligere var produsert av skrivetjenesten, produseres ved talegjenkjenning. • Talegjenkjenning skulle innføres uten at den totale dokumentasjonstiden for legen økte. En antok at legen ved bruk av talegjenkjenning ville bruke lenger tid i selve dikter- ingssituasjonen, men legen måtte da ikke i ettertid ta opp igjen dokumentet for korrekturlesning og godkjenning. Ved talegjenkjenning ville alle operasjoner utføres der og da, og dokumentet ville bli godkjent med en gang. Prosjektgruppen gjennomgikk viktige suksessfaktorer for at innføringen skulle bli vellykket. Man var enige om at det måtte avsettes ekstra tid for legene i innføringsperioden, dvs reduksjon i antall polikliniske pasienter. Det måtte avsettes tilstrekkelig tid til kurs for alle deltagerne. Såkalte superbrukere måtte være tilgjengelige for legene, slik at man fikk rask hjelp ved problemer i oppstarten. Det var og viktig at man fikk en veldefinert arbeidsflyt for dokumentene, som og sikret at doku- mentene nådde rett mottager, på tross av at sikringsfunksjonen som sekretærene hadde hatt ble borte. Gruppen fant og at fra tidligere erfaring ved andre sykehus var det viktig at ordboksfunksjonen ved avdelingen ble ivaretatt på en god måte av sekretær i samarbeid med en kliniker. I forkant av innføringen var det gjennomført kursing av alle legene ved sjukehuset i føring av prosedyrer, diagnosekoder og takster. Legene førte dette tidligere på et papirark til sekretær, som ble erstattet ved å skrive dette Av Tom Guldhav, Styremedlem Overlegeforeningen Tidlig i 2010 besluttet Helse Vest å gjennomføre en pilot i bruk av talegjenkjenning ved medisinsk avdeling Førde sentralsjukehus. Det var stor skepsis i legegruppen når dette ble kjent. Talegjenkjenning og taleatkjenning, – Tanker fra et lite sykehus på Vestlandet OVERLEGEN 26
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy