direkte inn i pasientjournalsystemet. Det var mye motstand mot innføringen av dette, men for de fleste legene viste det seg at tiden man ikke forbrukte lenger tid enn ved manuell føring. Det var en stor fordel at dette var gjennomført i forkant av talegjenkjenning. Om man samtidig innførte disse 2 rutinene ville det ha ført til en økt negativitet, og man ville ha opplevd ulempene som uforholdsmessig store i forbindelse med innføringen. Evalueringen av innføringen identifiserte de viktigste suksessfaktorene. Man identifiserte også forbedringspotensiale i forbindelse med videre innføring av systemet ved sykehuset, og andre sykehus i Helse Vest. Tilbakemelding fra legene: Tilbakemelding fra pilotlegene var todelt. De som benyttet bokmål var positive til talegjenkjenning, og uttrykte ønske om å fortsette med verktøyet. De som benyttet seg av nynorsk var mer avventende, og mente at de brukte en del ekstra tid på grunn av språket. Redusert ressursbehov: I piloten var omfanget for lite til å se de økonomiske besparingene. Ut fra målinger i prosjektet. Antok man med konservative mål at 60% av dokumentene kan produseres med talegjenkjenning. I perioden 12. februar til 17. mars 2010 var det totalt produsert 2223 dokumenter av de 19 pilotlegene. Av dette ble 52 dokumenter skrevet av skrivetjenesten. Det var ønskelig at dokumentasjonstiden til legene ikke skulle gå opp etter innføring av talegjenkjenning. Første tilbakemeldingene fra legene tilsa at de brukte noe ekstra tid rundt dokumentasjon. Det var potensiale for at suksess eller fiasko? >> OVERLEGEN 27
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy