tidsbruken ville gå ytterligere ned ved fortsatt bruk etter pilotperioden. Bedre kvalitet i pasientoppfølgingen I tilbakemelding fra pilotlegene var oppdatert journal og at dokumentet ble laget umiddelbart trukket frem som de viktigste gevinstene. At dokumentene ble ferdiglaget, og var tilgjengelig i journalen umiddelbart, så legene som en klar kvalitativ gevinst. Her var dokumentasjonen tilgjengelig ved vaktskifte, om pasienten ble overført til andre avdelinger og ved oppfølging. Første målinger viste at tiden fra et dokument blir produsert til det blir godkjent har gått ned ved pilotavdelingen. For polikliniske notater er 226 av 326 godkjent på utskrivingsdato i perioden 1.-14. mars 2010 mot 44 av 377 i perioden 1.-14. mars 2009 Antallet epikriser som oppfyller målet om 7 dagers utsendingsfrist har gått fra 69% til 89%. For epikriser skrevet på innlagt pasient er 67 av 149 godkjent på utskrivingsdato i perioden 1.-14. mars 2010 mot 6 av 176 i perioden 1.-14. mars 2009. Avsatt tid til innføring og kurs I Førde ble legene møtt på deres ønske om ekstra tid, og dette ble avklart med avdelingen. Det viste seg i praksis vanskelig å kunne gi mye ekstra tid. Pasienter kommer inn uansett, og belastningen på avdelingen ble for mange stort sett den samme. Dette ga et ekstra press ved oppstart av talegjenkjenningen. Tilbakemelding fra arbeidsgruppen lokalt anbefaler å bruke vikarer for å kunne avlaste legene på avdelingen under kurs og første oppstartsperiode. Legene ga tilbakemelding om at tale- gjenkjenning virket bedre på noen dokumenttyper enn andre. For standardiserte prosedyrer og inn- komstjournaler opplevde legene en tydelig gevinst i både kvalitet og tidsbruk, mens for andre dokumenter var gevinstene hovedsakelig kvalitative. Det kom klare tilbakemeldinger på at det å slippe å lytte til ikke skrevne diktater på poliklinikk og vakttid ga klare tidsgevinster. I oppstartsfasen var det avtalt at legene skulle få litt ekstra tid til dokumentasjon for å kunne lære seg nye dokumentasjonsteknikk. Det var her redusert poliklinikk. Tilbakemeldingene fra legene er imidlertid at det ble travelt under oppstartsukene. Selv om det var redusert poliklinikk ble det ikke en reel reduksjon i arbeidsmengden. Dette skyldes hovedsakelig at antall inneliggende pasienter og pasienter for oppfølging ikke kunne reduseres. Bruk av vikarer kan her vurderes for å gi bedre tid til oppgavene under innføring. Ble vi fornøyd? En stor andel av legene uttrykte at de var fornøyde med talegjenkjenning. De har fortsatt med den videre bruken, resten av sykehuset fikk senere innført talegjenkjenning, og en undersøker nå andelen som har tatt dette i bruk. Det er fortsatt slik at legegruppen er delt i forhold til talegjenkjenning, de som bruker det aktivt er meget fornøyd og ser gevinstene i det daglige arbeidet. Noen få har fått opplæring og har prøvet systemet ut, men er allikevel negative til systemet. Nynorskbrukerne har etterlyst nynorskversjonen. De av brukerne som har utnyttet muligheten for standardtekster, spesielt i prosedyrefag opplever en stor tidsbesparelse. Det er allikevel viktig å sikre seg at nyansene i notatene blir bevart, det vil si at deler av teksten, men ikke hele teksten er innlagt som standard. En sikrer dette ved å legge inn åpne felter som må dikteres på alle notatene. Utgangspunktet var en negativ lege- gruppe, som på bakgrunn av kjennskap til innføring på andre sykehus var fulle av skepsis. Pilotering bidro til positivitet, og til at man ved innføring på resterende avdelinger visste mer om hva som måtte på plass i forbindelse med innføringen. En utfordring er at talegjenkjenning bruker noe mer av tiden i ”indre- fileten” av arbeidstiden, mens gevinsten kommer i den mindre produktive delen av arbeidsdagen. I pilotavdelingen var allikevel antallet polikliniske pasienter behandlet på samme nivå før og etter pilotperioden. Sett i lys av at mange av endringene som innføres ofte påfører legene økte oppgaver i den mest ”pasientintensive” delen av arbeidsdagen, er det viktig å holde et fokus på at man i nedskjæring av støttetjenester bruker noe av gevinsten til flere legestillinger. På denne måten vil man kunne oppnå ytterligere gevinst for pasientene, og en bedre arbeidsdag for legene. Talegjenkjenning er ikke en stor tidstyv uten positive gevinster for legene og pasientene. Klok innføring, med tilstrekkelig avsatt tid, vil kunne gi fornøyde brukere, med gevinst i en oppdatert journal, god samhandling og noe innsparinger i økonomien. Hva med nynorskbrukerne? Et nasjonalt prosjekt er startet og sentralsjukehuset i Førde skal om kort tid være pilotsjukehus for innføring i nynorsk taleatkjenning. Medlemmene av medisinsk mållag er glad for dette. Dette viser at legene sin aktive holdning til språk gir resultater, og at vi som pressgruppe er sterke! OVERLEGEN 28
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy