En sentral del av Statens helsepersonellnemnds arbeid er å behandle klager fra helsepersonell over vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn, såkalte tilsynssaker. Det har i nummer 2 av Overlegen for i år vært rettet fokus mot en del sider ved slike tilsynssaker, og jeg er blitt bedt av tidsskriftet om å redegjøre kort for hvilke beviskrav som gjelder i disse sakene. Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd og har et sekretariat som forbereder sakene for dem. Sekretariatet fatter ikke selv avsluttende vedtak. Som leder av sekretariatet er det viktig å presisere at en konsekvens av dette er at jeg ikke skal ta stilling til hvorledes grensespørsmål som nemnda ikke har behandlet, kan eller bør løses i fremtidige saker. Administrative reaksjoner etter helsepersonelloven er ikke straff, selv om enkelte kan oppleve det slik. Høyesterett har tatt stilling til dette i en sak hvor den kom til at det ikke var dobbelstraff i henhold til EMK hvis et helsepersonell både straffes etter straffeloven og gis en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven. Dommen er inntatt i Norsk Retstidende for 1994, side 1343. De skjerpede bevisregler som gjelder for straffesaker, gjelder således ikke for tilsynssaker. Således kan en lege bli frifunnet for et forhold i en straffesak, mens det samme faktum kan bli ansett som tilstrekkelig bevist i en tilsynssak til at det kan gis en administrativ reaksjon. I de fleste sakene som kommer til nemnda er det en rekke faktiske spørsmål nemnda må ta stilling til, og den enkelte vurdering av faktum kan falle ulikt ut for disse. Nemnda må da vurdere saken ut i fra de forhold som den har funnet bevist. Den del av fakta som er viktig for nemnda å vurdere rent bevismessig er det som betegnes som rettsfakta. Det vil si faktiske forhold som har en direkte betydning for om en rettsregel eller del av en rettsregel kommer til anvendelse eller ikke. Fakta kan både være hendelser eller påstander om hendelser. Bevissystemet er videre slik at det er et enten/eller system med hensyn til rettsvirkninger. Det vil si at enten er beviskravet oppfylt eller så er det det ikke, og er først et nødvendig faktum ansett bevist, inntrer de rettslige virkningene av dette fullt ut, selv om faktum bare er så vidt mer enn 50 % sannsynlig. Hva kreves så i tilsynssaker for at et faktum kan anses som bevist, og hvem har bevisbyrden; bærer risikoen for at beviskravet er oppfylt? Om bevisvurderinger i tilsynssaker innlegg av Øyvind Bernatek, Direktør for sekretariatet i Statens helsepersonellnemnd. Tiltrådte juni 2010. Før dette bl.a. arbeidet som privatpraktiserende advokat, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn, hos Helsetilsynet i Oslo og Akershus (Fylkesmannen i O og A) og vært nemndleder i Statens utlendingsnemnd I forrige nummer av Overlegen (2-2011) var tilsynssaker hovedtema. Vi følger opp saken i dette nummeret. Helsepersonellnemndas vurderinger er juridiske, og det kan være interessant for overleger å få innsyn i denne tankegangen, som nok avviker fra vår måte å vurdere vanskelige kasus på. Her er det nærmest en enten eller regel, enten er rettsfakta bevist, eller så er de det ikke. Grensen går på 50% sannsynlighet. Det er tilsynsmyndighetene som har bevisbyrden, dog ikke der hvor legen ikke vil la seg rusteste ved mistanke om ruspåvirkning, eller der hvor legen hevder å ha gjort noe som skulle vært journalført, f.eks. en vurdering men dette ikke er ført inn i journalen. (Red.) OVERLEGEN 32
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy