Jeg er blitt oppfordret av styremedlem i Of Margit Steinholt til å skrive om hvorfor jeg fra 1.1.11 ble administrerende direktør i Helse Finnmark. Jeg har tatt skriveutfordringen, idet det gir meg anledning til å reflektere over mitt eget valg. Det har alltid vært noe spesielt med Finnmark for meg. Den 1.1.11 tiltrådte jeg i min sjette jobb i Finnmark over en periode på 33 år: først som pleiemedhjelper en sommer på Båtsfjord sykestue i 1978, så sommervikar som student på Hammerfest Sykehus i 1980, deretter turnuskandidat på Kirkenes Sykehus i 1982, sivilarbeidende lege på BUP-Kirkenes, etterfulgt av overlege og avd. overlege på Barneavdelingen for Finnmark fylke på Hammerfest i 1989 og til slutt som adm.dir. for Helse Finnmark. Jeg har likt meg i det marginale. Der hvor det en gang manglet helsetilbud, har dette gitt meg anledning til å bidra til utviklingen. Jeg kom da fra en jobb som jeg trivdes godt i, som klinikksjef på Barne- og ungdomsklinikken på UNN hvor jeg de siste 10 årene har ledet utviklingen av et integrasjonsprosjekt mellom barne- og ungdomsmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, medisinsk genetikk og barnehabilitering som også inkluderte et større byggeprosjekt. Jeg hadde det egentlig bra på UNN, men oppfattet at jeg hadde løst mitt oppdrag med etableringen av den nye klinikken slik jeg hadde fått oppdraget av daværende adm.dir. Knut Schrøder ved ansettelsen i 2001. I tillegg har jeg alltid tenkt at ”all ledelse har sin tid”. Den dagen jeg i 2001 kom til UNN fra Finnmark, begynte jeg å se meg om etter ”den neste lederen”. Der ingen går foran, følger ingen etter. Der noen sperrer veien, slippes ingen frem. Da jeg sluttet på UNN 1.1.11, var hun klar. Selv om jeg har vært leder siden 1991, har jeg alltid vært opptatt av faget, som barnelege, som generalist med dybde (kardiologi, nyfødtmedisin og psykosomatikk). Jeg var kliniske aktiv i full tid fram til 2005 og sporadisk klinisk aktiv helt fram til jeg sluttet som klinikksjef. Jeg har hatt mange nordnorske mentorer opp gjennom yrkeskarrieren: Sigurd Sparr, Mads Gilbert, Kjell Berg, Aslak Syse, Tom Andersen, Lars Vorland, Lauritz B. Dahl, Knut Schrøder og Tor Ingebrigtsen for å nevne noen. Disse har som overleger ”I Finnmark har alle vært grønne” – fra pleiemedhjelper til adm. dir. Mange klinikere i Finnmark har nok hatt følelsen av å være grønn i betydningen litt for fersk for oppgaven, og samtidig blitt kastet inn i akutte situasjoner med grønnfrakken på. Av adm. dir. Hans Petter Fundingsrud, Helse Finnmark HF >> OVERLEGEN 36
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy