OVERLEGEN 3-2013 12 For oss som vokste opp i etterkrigstidas optimisme og fellesskapstenkning, er det lett å glemme at alle våre privilegier ikke kom av seg sjøl og at de kan fjernes med et pennestrøk. Dette blir jeg påmint om hver gang jeg besøker mine venner og kolleger i Kambodsja. Hver gang jeg kommer tilbake til Norge blir det stadig verre å skulle forholde seg til medias og en del politikeres klaging over hvor dårlig det står til her i landet. Jeg i ferd med å bli ei sint gammal tante som bare vil skrike ut: «Dere veit ikke hvor godt vi egentlig har det!» Tromsø mineskadesenter (TMC) har drevet opplæring av legfolk og helsepersonell på landsbygda i Kambodsja siden 1996 sammen med partner Trauma Care Foundation, Cambodia (TCF-C). Nordvest- Kambodsja var og er et område med enorme mengder landminer og klasevåpen etter tiår med krig og konflikt, og fokuset de første årene var derfor prehospital traumebehandling. Fra 2004 ble basal fødselshjelp inkludert i programmet. Resultatene er svært gode, og dødeligheten både blant både mineskadde og gravide og fødende har gått drastisk ned. (1) Fra 2004 og fram til 2009 jobbet jeg hovedsaklig med opplæring i fødselshjelp. Sammen med min gode kollega og tolk Chandy reiste vi rundt og kurset jordmødre og en og annen kirurg på helsesentre og lokalsjukehus på landsbygda. Vi fant snart ut at fattigdom er hovedårsaken til at mødre dør under fødsel - familiene har rett og slett ikke råd til å betale for jordmorhjelp, transport til helsesenter og eventuelle medisiner eller blodoverføringer. Når utdannet helsepersonell i tillegg behandler fattige pasienter spesielt fra minoriteter svært dårlig, velger mødrene heller å føde i landsbyen sammen med de hun stoler på. Og som en kvinne sa til oss: « Det er gratis å dø heime...» Denne problematikken er kjent de fleste steder i verden, og gratis helsetjenester av tilstrekkelig kvalitet i forbindelse med svangerskap og fødsel er eneste farbare vei for å sikre verdens kvinner trygghet. De siste årene har jeg hatt anledning til å jobbe mer med sosioøkonomiske tiltak. Gynekologen er nærmest blitt samfunnsmedisiner! Våre kambodsjanske kolleger veit at sjøl omman redder livet til en mann etter at han hadde gått på ei mine, er dette ikke nok. Familien er brått uten forsørger, og en bonde med bare ett bein er ubrukbar på rismarkene. Funksjonshemmede har tradisjonelt hatt svært lav status i Kambodsja, og siden det er fattigfolk som i utgangspunktet lever på den mine- lagte landsbygda, vil en familie synke helt til bunns på den sosiale rangstigen når hovedforsørger blir lemlestet. «Three men and one leg» Jeg har min medisinerutdanning og spesialisering i gynekologi fra et av verdens rikeste land; Norge. Norge har den friskeste befolkning og de mest demokratisk fordelte helsetjenestene i hele verden. Det er ikke sosial status, etnisk tilhørighet, kjønn eller inntekt som bestemmer om du får leve eller dø. Innlegg av Margit Steinholt, daglig leder, Tromsø Mineskadesenter Universitetssykehuset Nord-Norge – Tromsø ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy