OVERLEGEN 3-2013 13 Tidlig rehabilitering av mineskadde ved hjelp av foreløpige proteser (ITP) gjør at mange amputerte er tilbake på jordene etter bare 3 - 4 uker. Foreløpige proteser avlaster amputasjonsstumpen mens den gror, og siden pasienten er tilbake i full aktivitet så raskt etter skaden, går både den fysiske og psykiske rehabiliteringa svært fort. For de fleste mineskadde er det ikke skaden i seg sjøl som er hovedbekymringen, men det faktum at de ikke kan forsørge ungene og familien sin. I motsetning til i Norge fins det ingen trygdeordninger, og utgifter til helsehjelp er en av hoved- årsakene til at småbønder må gå fra gård og grunn (2). I løpet av 2013 har TCF-C satt opp et lite verksted i Sam Loth; et område der 30 % av de voksne mannfolka er amputerte etter mineskader. De tre som jobber på verkstedet er som overskrifta sier «tre mann og bare ett bein». To er dobbeltamputerte og den tredje har et bein igjen. Fra å være isolerte og utstøtte, driver disse karene nå et lite samfunnssenter der andre amputerte kan få reparert og laget nye proteser av plastrør og tre, og ikke minst kan funksjonsfriske kjøpe tjenester som sveising, lading av batterier osv. Mine nye helter har også opplæring i speilterapi mot fantomsmerter etter at en entusiastisk enbeint canadier syklet innom dem for noen måneder siden! (meandmymirror. org) , og rundt verkstedet vokser det nå opp småskalabutikker som selger egg, kylling og frukt. Da jeg i 2009 tok avgjørelsen om å forlate en fast jobb i Helse Nord for å bruke tida mi på internasjonalt arbeid, var det med spenning i magen. Det var imidlertid også en lettelse over å kunne forlate et helsevesen som etter mi mening går i feil retning med mer og mer markedsstyring. I så henseende er det paradoksalt at jeg i hovedsak jobber i Kambodsja der privatisering av helsetjenester nesten er tatt til det absurde. Bare du kan betale får du også det aller beste både når det gjelder pasienter og personell. Resultatet er katastrofalt for de som ikke kan slå i bordet med penger - de er overlatt til seg sjøl. Derfor er de tre mannfolka med bare ett bein og alle de andre jeg kjenner i Kambodsja mine helter! De gir seg ikke sjøl om alt ser umulig ut, og styrken hos menneskene slutter aldri å overraske meg. De har gitt meg en innsikt og forståelse som jeg alltid bærer med meg og som jeg skulle ønske mange andre fikk del i. Vi som vant i lotteriet og fikk leve og bo i Norge i dag og ikke for hundre år siden; det er ikke fordi vi fortjener det, men bare fordi vi hadde griseflaks..... • Les mer: 1. Husum H, Gilbert M, Wisborg T, Heng YV, Murad M. Rural prehospital trauma systems improve trauma outcome in low-income countries: a prospective study from North Iraq and Cambodia. J Trauma 2003;55: 466-470. 2. Whitehead M, Dahlgren G, Evans T. Equity and health sector reforms: can low-income countries escape the medical poverty trap? The Lancet, 2001 358: 833–6 3. www.traumacare.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy