OVERLEGEN 3-2013 16 Bakgrunn I år 2000 besluttet De forente nasjoner å definere 8 sentrale mål som innen 15 år tok sikte på å forbedre forholdene i verdens ressurssvake land vesentlig vedrørende fattigdom, utdanning, foster- og barnedødelighet, mors sykelighet som følge av svangerskap, HIV/ AIDS, malaria og tilgjengelig vann med god kvalitet. Alle 189 medlemsland sluttet seg til de definerte «United Nations Millennium Development Goals», dessuten et tyvetalls frivillige organisasjoner verden over. Umoja- prosjektet vender seg til problemene definert i tusenårsmålene vedrørende foster- og nyfødtdødelighet og mors helse under svangerskapet. Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ved St. Olavs Hospital/NTNU har siden 1997 hatt funksjon som WHO-utdanningssenter innen ultralyddiagnostikk i gynekologi og obstetrikk. Denne funksjonen ble delegert fra WHO via Helsedepartement og Utenriksdepartementet til NSFM/ NTNU. Gjennom funksjonen har NSFM organisert og drevet utdanningsprogram i Østblokklandene etter jernteppets fall, Murmansk, Singapore, Filippinene, Thailand og Midtøsten. I 2002 uttrykte «Chief Director of Maternal, Child, Women’s Health and Nutrition» ved Helsedepartementet i Pretoria, Sør-Afrika, interesse for å introdusere en formell utdanning i ultralyd på grunnivå for jordmødre som arbeidet i perifere områder som under Apartheid-tiden hadde blitt neglisjert når det gjaldt helse for gravide og nyfødte. Vi ble kontaktet via WHO. Etter råd fra Helsedepartementet ble KwaZulu-Natal (KZN), en av de ni provinsene i Sør-Afrika, valgt ut til prøveprosjektet. I KwaZulu-Natal er jordmødrene ansvarlige for omtrent 80% av svangerskapsomsorgen og 60% av fødslene. De må stort sett greie seg selv og har liten hjelp fra leger som ofte er fraværende eller tilstede bare midlertidig. En del av president Nelson R. Mandelas politikk gikk ut på å satse på jordmødre for å bedre perinatal helse ut fra den vurdering at jordmødre har vist seg å representere stasjonær, stabil arbeidskraft. NSFM etablerte i 2002 samarbeid med Nelson R. Mandela School of Medicine, University of KwaZulu- Natal (UKZN), ved King Edward VIII Hospital i Durban og har siden hatt universitetet som hovedbase. NTNU har i stor grad støttet NSFMmed prosjektet og det er i tiden etter oppstart etablert formell kontakt mellom NTNU og University of KwaZulu- Natal som muliggjør kommunikasjon på akademisk toppnivå, så vel som på studentnivå, med tanke på såkalt utenlandssemester og mulighet for å skrive hovedoppgave. Tilsatte ved NSFM/ NTNU er engasjerte i undervisningen på Nelson R. Mandela School of Medicine og har faste årlige undervisningstimer i gynekologi og obstetrikk og vitenskapelig skriving. Denne akademiske kommunikasjonen har så langt ført til Heidi Gilstads doktorgrad «Obstetrical ultrasound expertise as manifest in encounters between midwives and pregnant women. A case study from KwaZulu-Natal in South Africa» 2012. Morten Dreier tok sin Master’s Thesis ved NTNU i 2012 «User-centered design in rural South Africa: How well does current best practice apply for this setting?». Medisinerstudentene Olav Dankel og Hans-Jakob Hunnes fullførte sin «Student’s Thesis» «Losing life while giving life. A review of hypertensive maternal mortality in South Africa in the period 1999 – 2007 and the challenge of reducing it through improved guideline implementation» i 2012. NSFM utviklet et 24 ukers undervisningsprogram for jordmødrene i KZN og det første kurset ble holdt i 2004. Jordmødrene ble i tiden etter fullført studium fulgt opp, en oppfølging som hadde primær verdi for jordmødrene, men også representerte stor læreverdi for oss ved NSFMmed tanke på å videreutvikle programmet. I evalueringsfasen lærte vi de første årene mye om hvor dårlig medisinsk- teknisk utstyr laget i og for industri- UMOJA – utvikling av ultralydutstyr og undervisningsprogram for jordmødre i Afrika Av Sturla H. Eik-Nes, seksjonsoverlege/professor og Eva Tegnander, jordmor/førsteamanuensis Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, NTNU ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy