OVERLEGEN 3-2013 21 siden Malaysia på 50-tallet, men aldri vært brukt i slikt omfang som nå i Afghanistan. Dette gjør humanitært, nøytralt hjelpearbeid i krigs- og konfliktsituasjoner svært vanskelig. Emosjoner og behovsvurdering Det er gjort mange forsøk på å tall- feste helsetilstander for å kunne gjøre sammenligninger på tvers av sykdomsgrupper og geografiske områder. Disse forsøkene har stadig blitt bedre. Men tall har kun en begrenset emosjonell effekt, enkeltskjebnene er det som virkelig berører oss. Disse skjebnene blir primært formidlet av bilder på TV-skjermen. Slike bilder er med på å redusere avstanden mellom oss og de andre, og bidrar til en ekte globalisering. Vi som har arbeidet under ulike forhold, sitter i tillegg igjen med personlige opplevelser. Dette kan være en tidlig morgen i tørketiden i Vest-Afrika, temperaturen har fortsatt ikke nådd et uutholdelig nivå. Bak sykehuset høres fortvilete skrik fra pårørende, for andre dagen på rad. Denne gang er det et barn som døde. Dagen før var det en ung kvinne som døde av Lassa-feber, etter et raskt sykdomsforløp. Noen episoder egner seg bedre til å framkalle sinne, et sinne man ikke kan gjøre noe med. For å utføre amputasjoner på mujahedins i Afghanistan måtte man be klanlederen om tillatelse. Enkelte klanledere mente at vi var vestlige agenter ute etter å invalidisere krigerne hans, og sa nei. Vi gjorde da det vi kunne gjøre, men klarte ikke å forhindre at unge menn døde av infiserte skuddskader. Urettferdigheten kommer også til uttrykk på andre måter. På et sykehus i Vest-Afrika ligger ei 12 år gammel jente. Hun fikk poliomyelitt for et år siden og er nå lammet fra livet og ned. Og dette kunne vært unngått med et vaksinasjonsprogram, et program som enkelte steder i verden blir bekjempet med våpen i hånd. Datagrunnlag Er alt da bare elendighet? Nei, tvert i mot. Det har aldri vært bedre. Ifølge The Economist har andelen mennesker under fattigdomsgrensen aldri vært lavere. Lancet publiserte i 2012 et forsøk på å komme til en realistisk oppfatning av den globale helsesituasjon. I 2005 forelå det dødsattester for 18.8 av de totalt 51.7 millioner dødsfall dette året. Disse attestene kan være av høyst variabel kvalitet. Så angivelse av usikker- hetsmargin er viktig, beregningsgrunnlaget er langt fra sikkert. Hovedkonklusjonen er dog sikker: Forventet levealder har økt kontinuerlig og substansielt i perioden 1970 til 2010. Framgangen har variert, både over tid og mellom forskjellige land og verdensdeler. Inngangspartiet til Masanga hospital
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy