Nasjonal sykehusplan: Sentralstyret ønsket at Landsstyret i år skulle debattere viktige veivalg fremover da sykehus-Norge står foran store utfordringer. Den helsepolitiske debatten var derfor i sin helhet viet utkastet til statusrapporten om nasjonal sykehusplan under temaet «Sykehus for fremtiden». Sentralt i arbeidet med utkastet til rapport sto tidligere Of-leder Arne Refsum, som leder av referansegruppen. Debatten var bred og fokuserte ikke minst på lokalsykehusfunksjoner. Debatten etterlot liten tvil om at landsstyret mener lokalsykehus også må inneholde kirurgi. Det ble ikke fattet vedtak, men innspillene er tatt inn i sentralstyremøtene 18.06 og 22.08. Det jobbes nå kontinuerlig med å sluttføre statusrapporten under tittelen «Sykehus for fremtiden: Grunnlag for en nasjonal sykehusplan». Den skal bli så tidsaktuell sommulig ved bl.a. å trekke inn vurderinger av rapporten omNordfjordsykehusmodellen. For at planen skal bli både godt forankret, skal den ut på ny høring i foreningen. Med ny regjering på trappene, der kommende statsministers (og mulig helseministers) parti har vedtatt å lage en nasjonal helse- og sykehusplan, er målet at vår rapport skal bli et tungtveiende dokument også for regjering og Storting. Fremtidens spesialitetsstruktur: Vedtaket var omfattende, bl.a. en støtte til å omgjøre kirurgiske gren-spesialiteter til hovedspesialiteter, men også med klare kritiske punkter til Helsedirektoratets rapport, bl.a. om å forkorte spesialiseringsløpene. Vedtaket kan finnes på Legeforeningens nettsider. 10.06 sendte Legeforeningen brev til Helsedirektoratet i tråd med landsstyrets vedtak. Helsedirektoratet sendte sin rapport til HOD 20.06. HOD svarte umiddelbart med at de ikke ville ta stilling til enkelthetene i forslaget, men sendte saken tilbake til direktoratet for nærmere utredning av «konsekvenser for pasientene og organisatoriske, driftsmessige og økonomiske konsekvenser for sykehusene og RHF, universitetene og direktoratet». Spekter, Legeforeningen og andre skal bringes inn i den videre prosessen. På bakgrunn av dette har Sentralstyret 22.08. vedtatt å videreføre vår egen prosjektorganisasjon med mandat tilpasset Helsedirektoratets oppdrag. Legespesialistenes etterutdanning Landsstyret vedtok å arbeide for en styrking av etterutdanningen ved at rettigheter og plikter tydeliggjøres i avtaleverket, dvs. å gjøre den obligatorisk. Men landsstyrevedtaket er også tydelig på utdanningsinstitusjonenemå klare forpliktelser. Landsstyret gikk somventet ikke inn for tidsbegrenset spesialistgodkjenning. Ordningen anbefales evaluert etter 5 år. Reservasjonsadgang: Landsstyret fattet følgende enstemmige vedtak etter en grundig og verdig etikk-debatt: «Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasient- ene må sikres gjennom god informasjon.» Legeforeningen sendte 21.06.13 brev til Helse- og omsorgs- departementet og ba om at rundskrivet (fra 2011 som startet debatten) blir justert. • Landsstyret, vårt øverste organ, debatterte og fattet vedtak i en rekke store saker i Alta i juni, jfr. Overlegen nr. 2-13. Her følger en oppdatering av status. Av Jon Helle, Leder Norsk overlegeforening ›› Landsstyret har talt Hva nå?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy