Jus for leger : Kommunene har ansvaret for kommunehelsetjenesten som har fått mer ansvar fra 2012, mens staten via sitt eierskap i helseforetakene har ansvar for sykehus organisert i helseforetak og øvrig spesialisthelsetjeneste. Pasientrettighetsloven heter nå pasient- og brukerrettighetsloven og gjelder for hele helsetjenesten. Utover retten til nødvendig helsehjelp inneholder loven bestemmelser om rett til vurdering, rett til fornyet vurdering, rett til valg av sykehus og rett til individuell plan. I januar 2001 ble det innført en lovbestemt rett til nødvendig helsehjelp fra sykehus innen fastsatt frist. Da Stortinget vedtok ordningen var det en forutsetning at sykehusene måtte planlegge, også økonomisk, for å overholde fristene for å unngå økonomiske sanksjoner. Det skulle også være et grunnlag for å måle om kapasiteten var tilstrekkelig, herunder samsvar mellom lovbestemte oppgaver og finansiering. Med virkning fra 1. september 2004, ble det innført økonomiske konsekvenser av at fristen ble brutt ved at pasienten kunne få dekket behandlingstilbud. Pasienten kunne kontakte Helfo dersom fristen ble brutt med den konsekvens at pasienten fikk mulighet til å benytte andre offentlige sykehus eller private i innland og utland på helseforetakets regning, dersom det ikke umiddelbart ble gitt behandling. Ordningen med fritt sykehusvalg ble utvidet fra kun å omfatte offentlige sykehus til også å omfatte alle private sykehus som har avtaler med de regionale helseforetakene om fritt sykehusvalg. Det som skulle vært en styrking av rettigheten ble trolig en svekkelse av rettighetene i praksis. Vi fikk etter dette tidspunktet flere eksempler på at helseforetakene gjorde mye for å unngå fristbrudd, slik at den økonomiske risikoen ble redusert. Behandlingsfristene ble et tema internt i helseforetakene og ulike ordninger ble iverksatt for å unngå fristbrudd. Noen steder sluttet man å sette frist. Saken fra Bærum omfattet strykninger av behandlingsfrister. Rettigheten ble ikke brukt til aktivt å sørge for samsvar mellom ressurser og kapasitet, slik Stortinget hadde forutsatt. Ved forskrift og veiledere ble behandlingsfristen gjort om til frist for første konsultasjon, altså en «uthuling» av begrepet behandling. Rett til behandling ble rett til en første konsultasjon - noe som utløste rettigheten, men gav ingen forutsigbarhet til pasientene mht når behandling. Første konsultasjon kunne være en samtale, men med uforutsigbar ventetid i etterkant i og med at fristen var oppfylt. I tillegg til at behandlingsfristen mistet den effekten den skulle ha – som en trygghet for pasienten – så var det eksempler på kreative innretninger i helseforetakene og bruk av statistikk. Det kan reises spørsmål om hvordan lovgivningen på denne måten kunne uthules uten at praksis ble korrigert. Endring av rettigheten Regjeringen foreslo i vår endringer av pasient- og brukerrettighetsloven (prop 118 L (2012-2013)), som Stortinget har vedtatt. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2014. Formålet er at pasientene skal få en raskere vurdering av sykehuset med håp om riktigere prioritering av pasientene til behandling. Spørsmålet er om denne endringen medfører at køen flyttes inn i sykehuset og uten noen reelle rettigheter for pasienten når det gjelder behandling. Pasientens rett til behandling er blitt til rett til besøk for vurdering. Ambisjonsnivået er høyt i velferdssammenheng. Ambisjonsnivået innenfor helse kommer til uttrykk gjennom endringen av retten til helsehjelp i Retten til nødvendig behandling Innlegg av direktør Anne Kjersti Befring, jus og arbeidsliv Da pasientrettighetsloven (1999) trådte i kraft i 2001 var det den første i verden med rett til nødvendig behandling i sykehus. Den var bygget opp tilnærmet lik rettigheten i kommunehelsetjeneste, men med noen flere modifikasjoner knyttet til effekt av behandling og nytte vurdert mot kostnad og kapasitet. Høyesterett hadde gjennom den kjente Fusa dommen sagt noe om retten til behandling fra kommunene og mulighetene til å ta økonomiske hensyn i tjenestetilbudet – og dermed hva som er kjernen i rettigheten (Rt. 1990/874). Thomas Barstad Eckhoff ›› OVERLEGEN 3-2013 54
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy