OVERLEGEN 3-2013 58 Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å utbetale riktig lønn. En arbeidstaker må som hovedregel kunne forutsette at lønnsberegninger og utbetalinger er riktige. Likevel kreves det at arbeidstakere kjenner grunnlaget for sin lønn og foretar en viss undersøkelse og kontroll av de utbetalingene som gjøres. Lønnsmottakere får ved hver lønnsutbetaling en skriftlig oversikt over utbetalingen. Det forutsettes at lønnsmottakeren går gjennom denne (i det følgende omtalt som lønnslipp). Læren om «condictio indebiti» Ved feilutbetalinger av lønn, må tilbake- søkingskravet vurderes etter den ulovfest- ede læren om «condictio indebiti». Hvor- vidt arbeidsgiver kan kreve tilbakesøking, beror på en konkret helhetsvurdering. I en høyesterettsdom inntatt i Rt-1985-290 er utgangspunktet for vurderingen formulert som at « [d]et er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet». To motstående hensyn må avveies ved vurdering av tilbakesøkningskrav etter condictio indebiti. Oppgjørshensynet taler for at en betaling som har funnet sted bør betraktes som endelig og at mottakeren bør kunne innrette seg etter dette, mens korreksjonshensynet tilsier at feil bør rettes. Rettspraksis gir anvisning på at en rekke momenter som inngår i denne vurderingen - som til sist blir en helhetsvurdering av hva som vil være en rimelig løsning i den konkrete saken. I det følgende gis en kort redegjørelse for de relevante momentene, deretter vil aktsomhetskravet bli utdypet. Aktsomhetskravet - skyldgraden Dersom arbeidstaker skjønte eller burde skjønt at utbetalingen(e) var feil, er dette et moment av vesentlig betydning i arbeidstakers disfavør og det er normalt liten grunn til at oppgjørshensynet skal slå igjennom. Har det derimot vært vanskelig for arbeidstaker å oppdage feilen, vil dette være et moment i arbeidstakers favør Partenes profesjonalitet Partenes profesjonalitet er også et kjent moment ved interesseavveininger. Det kan ofte forventes at den profesjonelle parten (her arbeidsgiver) oppdager feilen, og denne kan derfor fremstå som mer uaktsom enn den ikke-profesjonelle parten (her legen). I tillegg kan det vektlegges at det er den profesjonelle parten som foretar beregningene. Det er et selvstendig moment at det gjennomgående vil være en rimeligere løsning at feilen går ut over den profesjonelle parten, enn at det går ut over privatpersoner. Innlegget er av Therese Stange Fuglesang, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen ›› Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Lønnsutbetalinger – hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling. I det følgende gis en juridisk redegjørelse for problemstillingen og hvordan vi bistår i slike saker.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy