OVERLEGEN 3-2013 59 Tidsmomentet Tidsmomentet kan spille inn, både med tanke på perioden fra feilen skjer til den blir oppdaget, og fra feilen blir oppdaget til den blir krevet rettet. Jo lengre tid det går fra feilen blir begått til den avdekkes, jo sterkere står oppgjørshensynet. Likevel med det forbehold at en mottaker som hele tiden har vært klar over feilen eller burde vært klar over den, i liten grad er beskyttelsesverdig. Beløpets størrelse Det følger av rettspraksis at det kan tale mot tilbakebetaling dersom det feilaktige utbetalte beløp er lite. Særlig om aktsomhetskravet Mange leger opplever at lønnsutbetalingene er uoversiktlige. For alle som har sett en leges lønnslipp er det forståelig at oppmerksomheten først og fremst rettes mot summen i bunn. Videre er det vanlig at beløpet kan variere fra måned til måned med ganske vesentlige beløp utfra hva legen har jobbet av vakter og ekstravakter. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for aktsomhetskravet. Sivilombudsmannen behandlet i 2009 (SOM-2009-2194) en sak som gjaldt spørsmålet om en arbeidsgiver hadde grunnlag for et tilbakesøkingskrav overfor en arbeidstaker etter at hun i løpet av en periode på rundt 18 måneder hadde fått utbetalt tilsammen kr. 65.209 for mye i lønn. Saken har betydning for ansatte som jobber turnus. Arbeidstakeren fikk feilaktig utbetalt ett tillegg på brutto kr. 4.746 som skulle vært kr. 474. Dette fremkom på lønnsslippen. Det ble vist til at hun jobbet turnus med diverse vakttillegg og at lønnsslippene fremstod som noe uoversiktlige. Videre fremgår det følgende: «Selv om det på grunn av variable lønnsutbetalinger kan ha vært vanskeligere for henne å legge merke til endringen i størrelsen på utbetalingene, hadde hun av samme grunn også en klar oppfordring til å undersøke om svingningene i den utbetalte lønnen var i samsvar med de faktiske forholdene. A har gjort gjeldende at samme høst som feilen oppsto, gikk hun noe opp i lønn, slik at hun derved hadde en forventning om høyere lønn. Hvor mye denne lønnsendringen utgjorde, er imidlertid ikke opplyst. Trondheim kommune har derimot lagt til grunn at tross lønnsøkningen burde feilen være merkbar, idet hun gikk opp i lønn samtidig som hun gikk ned i stillingsprosent, og fordi størrelsen på sterktillegget fremgår i et eget punkt på lønnsslippen, som såkalt «tilleggslønn». På bakgrunn av den tilgjengelige informasjonen om lønnsgrunnlaget, er jeg av den oppfatning at feilen ville kunne ha blitt oppdaget ved en nærmere undersøkelse av lønnsslippen. A kan derfor neppe sies å ha vært i aktsom god tro med hensyn til størrelsen på lønnsutbetalingene.» I helhetsvurderingen ble det på den annen side vist til at arbeidsgiver var den profesjonelle part og at de burde hatt kontrollrutiner for å oppdage feilen. Også momentene om at pengene var forbrukt og at arbeidstakeren på det aktuelle tidspunktet var i ulønnet permisjon slik at tilbakesøkingskravet ville ramme henne hardt, ble trukket frem som argumenter mot at et tilbakebetalingskrav forelå. Samlet sett kom imidlertid ombudsmannen til at arbeidsgiver hadde rett til å kreve tilbakebetaling. Det ble særlig vektlagt at arbeidstakeren burde ha oppdaget feilen og at hennes ansvar ble skjerpet i og med at feilutbetalingene pågikk over en periode på halvannet år uten at hun foretok en nærmere kontroll av lønnsslippen. Avslutningsvis ble det også vist til at det urettmessige beløpet kommer fra en offentlig arbeidsgiver som forvalter felles- skapets midler. Saken gir indikasjoner på et relativt strengt aktsomhetskrav, og at manglende aktsomhet blir vektlagt sterkt i helhetsvurderingen. Det er med andre ord viktig å gjennomgå lønnsslippen med jevne mellomrom og særlig i situasjoner hvor endring i arbeidssituasjonen har betydning for lønnsutbetalingene. Det vil være av stor betydning hvilke endringer - eller manglende endringer - en normal aktsom person ville ha oppdaget ved gjennomlesning av lønnslippen, for vurderingen av tilbakebetalingskravet. Som noen typetilfeller hvor arbeidstakeren nok burde oppdage feilutbetaling, kan det nevnes der arbeidstaker har gått fra en avdeling med et særskilt tillegg som «kveldstillegg» eller liknende over til en avdeling uten et slikt tillegg, og hvor det fremgår av lønnsslippen at utbetalingene av «kveldstillegg» fortsetter. Har man byttet avdeling og UTA-tiden endres, er også dette en endring arbeidstaker nok burde merke seg ved en gjennomgang av lønnslippen. Står et tillegg oppført med to utbetalinger, eksempelvis
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy