OVERLEGEN 3-2013 60 «vakttillegg» to ganger, bør det nok undersøkes om dette er korrekt, for at man skal kunne sies å være i aktsom god tro. I en situasjon der arbeidsgiver allerede fra første lønningsutbetaling har gjort en feil i lønnsberegningene, vil det derimot kunne være vanskeligere for arbeidstakeren å oppdage feilen ettersom man ikke har noen tidligere utbetalinger eller lønnslipper å sammen- likne med. Har man kontaktet arbeidsgiver og bedt om en kontroll av om utbetalingene er riktige, og man får tilbakemelding om at de er det, (dette bør gjøres skriftlig), vil dette kunne ha betydning dersom det senere likevel skulle vise seg at lønnen er feilberegnet. I et slikt tilfelle vil arbeidsgiver ha et vesentlig ansvar for situasjonen som har oppstått, noe som vil ha betydning for rimelighetsvurderingen av tilbakesøkingskravet. Hvor lang tid det vil ta før arbeidsgiver endelig oppdager feilen vil naturligvis ha betydning for vurderingen. Tilbakebetaling – kan arbeidsgiver trekke arbeidstakeren automatisk i lønn? Adgangen til å foreta lønnstrekk er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-15. Bestemmelsen gir i annet ledd en uttømmende opplisting av tilfellene hvor trekk i lønn og feriepenger kan foretas. Etter andre ledd bokstav c kan arbeidsgiver trekke i lønn og feriepenger «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». De fleste arbeidsavtaler inneholder en klausul som gir arbeidsgiver rett til å trekke i lønn ved feilutbetalinger. Etter Legeforeningens syn gir ikke en slik bestemmelse automatisk arbeidsgiver en slik rett. Dette synspunktet er basert på en uttalelse fra Sivilombudsmannen (Somb-2001-22) hvor han behandlet spørsmålet om den tilsvarende bestemmelsen i den gamle arbeidsmiljøloven (som nå står i § 14-15 annet ledd bokstav c,) åpnet for at det kan inngås avtale om trekk ved feilutbetalinger før selve feilutbetalingen skjer. I sin konklusjon uttaler sivilombudsmannen følgene: «Det sentrale vil etter mitt syn være at det foreligger et uomtvistelig samtykke før det foretas trekk i en arbeidstakers lønn. Dette innebærer at det må foreligge en avtale der det er klart at begge parter er innforstått med hva trekket gjelder. Som utgangspunkt vil jeg derfor anta at loven kun åpner for å gjøre trekk i lønn og feriepenger der avtale om dette er inngått i etterkant av feilutbetalingen. Avtalen om adgang til å trekke i lønnen blir dermed samtidig en erkjennelse av at det foreligger et krav og arbeidstakers samtykke i at kravet gjøres opp ved at det foretas trekk i lønnen. I de tilfeller der det foreligger skriftlige generelle forhåndsavtaler om adgang til å gjøre trekk i lønnen i forkant av feilutbetalingen, hvilket har vist seg er en relativt vanlig standardklausul innenfor det offentlige, mener jeg det er grunn til å anta at denne avtalen bare vil kunne danne grunnlag for trekk der det i tillegg foreligger en erkjennelse fra arbeidstakeren om at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd, jf. også regelen i bokstav e) om erstatnings- krav. I tvistesituasjoner der det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd, vil en generell forhåndsavtale om trekk etter mitt syn ikke kunne gjøres gjeldende.» Dersom det skal gjennomføres lønns- trekk som følge av for mye utbetalt lønn, er fremgangsmåten at skriftlig avtale om tilbakebetaling må inngås mellom arbeidstaker og arbeidsgiver etter at feilutbetalingene har skjedd. I mangel av slik skriftlig avtale eller frivillig tilbakebetaling, er arbeidsgiver henvist til å inndrive det for mye utbetalte beløpet gjennom rettsapparatet. Det første skritt vil være at arbeidsgiver sender skriftlig varsel om rettslig innkreving og deretter tar ut forliksklage. Dersom arbeidsgiver gir beskjed om at lønnstrekk vil bli foretatt uten at skriftlig avtale er inngått, anbefaler vi at det umiddelbart tas kontakt med Legeforeningen for bistand. Foreldelse Feilaktige lønnsutbetalinger som har skjedd for mer enn tre år siden, vil være foreldet etter den alminnelige foreldelsesfristen i § 2 i foreldelsesloven. I et slikt tilfelle vil arbeidsgivers krav om tilbakebetaling være tapt. Det tilsvarende vil være hvis arbeidstaker har fått for lite i lønn. Er det mer enn tre år siden utbetalingene skulle vært foretatt, vil også dette kravet være foreldet. Legeforeningens bistand Rådene Legeforeningen gir i saker om feilutbetaling av lønn vil nødvendigvis variere fra sak til sak. I første omgang vurderer vi tilfellet og gir medlemmet en tilbakemelding på om vi tror det er sannsynlig at arbeidsgiver vil nå frem med sitt krav dersom den skulle gå til rettslig innkreving. I saker vi mener det er sannsynlighetsovervekt for at arbeidsgiver vil kunne nå frem, anbefaler vi at man forsøker å komme til en minnelig løsning. Det kan være vanskelig både for arbeidsgiver og arbeidstaker å vurdere utfallet av en eventuell rettslig prosess, i tillegg er det både ressurs- og kostnadskrevende å gå til et slikt skritt. Derfor kan arbeidsgiver ofte være villige til å gå med på en løsning hvor deler av beløpet ettergis mot at det resterende beløpet tilbakebetales. Legeforeningen kan bistå med å rette en henvendelse til arbeidsgiver hvor det redegjøres for Legeforeningens syn, eksempelvis at vi mener arbeidsgiver er mest å bebreide i saken og at arbeidsgiver inviteres til å finne en løsning, dvs. delbetaling. Er konklusjonen at Legeforeningen mener det ikke foreligger grunn til tilbakebetaling, vil det være synet som formidles til arbeidsgiver. Som nevnt må arbeidsgiver i slike saker gå til rettslig innkreving, dvs. ta ut forliksklage. Der grunnlaget for tilbakesøkingskravet bestrides, vil ikke arbeidsgiver kunne innkreve beløpet ved bruk av inkasso. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy