OVERLEGEN 3-2013 8 «Det finst fleire legar frå Malawi i Manchester enn i Malawi.» Denne og tilsvarande utsegner oppsummerer eit svært samansett bilete der mangel på kvalifisert helsepersonell på ulike nivå fører til mangelfull tilgang til grunnleggande helsetenester i mange låg- og mellominntektsland. Slåande bokstavrim og enkle formuleringar er bra for bodskapsformidlinga, samstundes er grunnlaget sjeldan referert og for Malawi sin del faktisk feil. (1) Skeivfordelinga på verdsnivå er imidlertid høgst reell. Strukturreformer i mange låg-inntektsland på 80- talet reduserte statlege funksjonar, også for helse. Aukande globalisering på 90 talet bidrog i tillegg til at helsepersonell reiste ut av heimlandet for å arbeide.(2) Dette var hovudtema for WHO sin årlege rapport (WHR) i 2006. På bakgrunn av tilgjengeleg talmateriale berekna WHO at det mangla 4 millionar helsearbeidarar på verdsbasis. Dette er lite samanlikna med totalt 59 millionar tilsette i helsesektoren, men svært ulikt fordelt. Figuren er henta frå WHR 2006 og viser regional sjukdomsbyrde og andelen av verdas helsearbeidarar på helsepersonell på aksane, helseutgiftene avspeglar seg i sirkelstorleiken. WHO og Global Health Workforce Alliance har utarbeidd etiske retningsliner for det globale samarbeidet, både rekruttering og mottakarlanda si plikt til å sikre utdanning og arbeidsforhold i heimlanda. Desse retningslinjene vart vedtekne i World Health Assembly i 2010 og norske styresmakter har hatt ei aktiv rolle i arbeidet med å følge dette opp.(3, 4) Legeforeninga drøftar no utkast til både ny nasjonal sykehusplan og nye modeller for spesialisering. I dette arbeidet bør vi følgje dei internasjonale avtalene Norge har vore med å utforme og bør ta høyde for at personellbehovet kan dekkast gjennom grunn- og vidareutdanning i Norge. Fordeling i landet, særleg mellom by og distriktsområde er også ei stor og uløyst utfording. Rekruttering til forskingsprosjekt, globale helseinitiativ og frivillige organisasjonar og privat praksis kan og utgjere viktige grunnar til personellmangel i offentlege helse- Legar i Norge, Manchester og Malawi Mangel på kvalifisert helsepersonell er ein av hovudårsakene til at menneske verda over ikkje har tilgang til grunnleggande helsetenester. Det utarbeidd etiske retningsliner for internasjonal rekruttering av helsepersonell og Norge har hatt ei aktiv politisk rolle i oppfølginga av dette arbeidet. Det inneber og at Norge må syte for å utdanne nok personell til å dekke eigne behov. Innlegg av Hilde Engjom, leder, Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy