deltakerne var Siri Hatlen, Bente Mikkelsen – og Bjørn Erikstein. Av disse er nå bare Erikstein tilbake, i det minste i formelle posisjoner. Han har ved flere anledninger bedyret at han kom til stillingen som OUS-direktør i 2011 med blanke ark. Han synes imidlertid å ha fortrengt at han var med i utformingen av Oslo-prosessens grunnleggende dokumenter. Han begynte å drømme, har han nå bekjent, om et gigantsykehus på Gaustad omkring 2007 da han var direktør i Helse Sør, og han var ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for spesialisthelsetjenesten da han ble OUS- direktør. Oslo-prosessen har vært drevet frem av et styringsbyråkratisk miljø med liten sans for det åpne ordskiftet, kombinert med en bemerkelsesverdig læringsresistens. Mangler politisk mandat Da hovedstadsprosessen passerte Stortinget i 2008, var politikerne, slik Jan Bøhler (A) har tilkjennegitt i tilbakeblikk, ingenlunde klar over rekkevidden av sin tilslutning. Kanskje vil ikke politikerne også denne gang abdisere? Bøhler har selv etterspurt Erikstein-rapportens politiske mandat. Enda skarpere har Harald T. Nesvik, Frp’s parlamentariske leder, uttalt seg: «Styret i Helse Sør-Øst bør umiddelbart punktere luftslottet og utrede realistiske framtidsvisjoner til det beste for pasient- ene.» (Dagsavisen 23.6.14) Ifølge Helsedirektoratets veileder for sykehusplanlegging skal det i idéfasen «tenkes bredt for å sikre at alle reelle og alternative utviklingsveier utredes». Så er ikke tilfellet for «Idéfase OUS-Campus Oslo». Ett alternativ ble i utgangspunktet utelukket i det utredningsmandat OUS-styret ga etter Eriksteins utforming i oktober 2012, og er derfor systematisk fraværende i utredningen: nemlig å fornye og modernisere dagens tre hovedlokalisasjoner med deres institusjonelle egenarter: Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål, samt å vurdere gjenåpning av Aker som lokalsykehus for Oslo øst. At dette alternativet, som trolig står meget sterkt blant det medisinske personale i OUS, er uutredet, er en alvorlig svekkelse av rapporten som velegnet beslutningsdokument for den videre prosess. En organisk reform- modell som vil forandre for å bevare, ville være mer i pakt med den norske tradisjon – og formodentlig med den blå regjering - enn en sentralistisk, halvsosialistisk planmodell som alt det gamle med jorden jevne vil. DnR ikke involvert Det er oppsiktsvekkende at Erikstein lanserer en plan som vil utradere Radiumhospitalet, en i norsk kontekst usedvanlig internasjonal medisinsk merkevare, uten overhodet å utrede en stedlig videreføring på Montebello. I forordet sies det at utredningen «er utført med bred involvering av fagpersonell ved sykehuset». Det gjelder ikke det medisinske personalet ved Radium- hospitalet. For noen dager siden signerte seks seksjonsoverleger, støttet av 116 overleger ved Radiumshospitalet, et opprop til direktør Erikstein, hvor de ber ham gjøre det han har unnlatt å gjøre i sin rapport: «starte en kostnadsvurdering og realitetsbehandling av nytt klinisk bygg». I stedet for Eriksteins midlertidige løsning med å lappe på det kondemnable gamlebygget vil legene med et nytt klinikkbygg skape et komplett, norsk kreftsykehus. Slik vil en få et unikt, onkologisk kompetansesenter med Ullern nye gymnas, rettet mot fremtidens forskere innen biomedisin, en innovasjonsklynge som vil huse Kreftregisteret, et topp moderne bygg for grunnforskning og et moderne stråleterapisenter, med umiddelbar nærhet til et spisskompetansesykehus for kreft. «Jeg ser ingen fordeler med å legge Radiumhospitalet inn i et gigantsykehus,» understreker Johan Einarsson, sjef for Radiumhospitalets forskningsstiftelse. «Radiumhospitalet skal ikke være et volumsykehus,» tilføyer Jan Vincents Johannessen, Radiumhospitalets mangeårige direktør: det «bør bygges ut til å ta seg av særtilfellene og forskningen», «et lokomotiv i kampen mot kreft, som hele helse-Norge vil få nytte av». (Kapital, 26.6.14) - At denne internasjonale merkevaren skulle kunne risikere å forvitre som følge av en uoversiktlig fusjonsprosess, synes ikke å bekymre Erikstein: «Jeg vil jo tro at omdømmet i stor grad knytter seg til navnet. Coca-Cola produseres jo mange steder i verden, men det er fortsatt Coca-Cola.» (Kapital, 26.6.14) Gjenåpne Aker?? Hva skal så mere til for å friskmelde hovedstadens sykehus? Ett bidrag vil være en klarere funksjonsdeling mellom Rikshospitalet og Ullevål – det ene som landets fremste spesialsykehus, det andre som et akuttsykehus for hele hovedstadsregionen med tilstedeværelse av alle de kliniske spesialiteter som trengs. I tillegg må Aker Sykehus gjenåpnes som lokalsykehus for Oslo øst. Aker, som var et av landets beste lokalsykehus, ble nedlagt i all hast i første fase av OUS-fusjonen fordi en ut fra sviktende forutsetninger antok en befolkningsnedgang i Groruddalen, og fordi en ville øke pasientbasisen for det nye Ahus. «Historien rundt Aker Sykehus er uforståelig for meg,» sier Frp’s Nesvik: «Nedleggelsen av sykehuset var feil. Det er fortsatt mulig å ta i bruk Aker i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag.» Det er egentlig kun én hake ved Nesviks forslag om et modernisert Radiumhospital og et fornyet Aker: Det lar seg ikke forlike med Eriksteins Gaustad-drøm. • OVERLEGEN 3-2014 19
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy