OVERLEGEN 3-2014 34 1 2004 valgte de å avskaffe fortaksmodellen. Samarbeid og ikke konkurranse skulle være skottenes vei til et bedre helsevesen. De ville levere god og gratis helsetjeneste til alle. Forvaltningen ble delt i 14 regioner og 8 landsdekkende funksjonsområder. De 14 regionale styrene har ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin region både primær- og spesialisthelsetjenester. De landsdekkende funksjonene er: AMK-tjeneste, åpen linje NHS24, etter- og videreutdanning, nasjonalt ventetidssenter, Statssykehuset med sikkerhetsavdelinger, folkehelsearbeid og et nasjonalt tjenestesenter for kvalitetsforbedring. I styrene sitter både representanter fra profesjonene, befolkningen og noen som er utpekt sentralt. Helsedepartmentet har månedlige møter med representanter for styrene for å høre om helsetjenesten er på rett vei eller om det er behov for justeringer. Ansvaret for omsorgstjenesten ligger på kommunalt nivå, men med bare 45 kommuner mot 400 i Norge er de fleste skotske kommuner større enn de norske. Det finnes noen få private sykehus og et privat tilbud når det gjelder enkelte helsetjenester, men det er 10 år etter at foretaksmodellen ble avskaffet fortsatt relativt bred politisk enighet om at helsetjenester først og fremst er et offentlig ansvar. Rammebevilgninger fra det skotske parlamentet kommer til helsestyrene. De bruker en fordelingsnøkkel som tar hensyn til befolkningens sammensetning og størrelse, geografien og de sosioøkonomiske forhold i regionen. 1 2013 ble det brukt 12 milliarder britiske pund på helsesektoren i Skottland. 8 milliarder ble fordelt via helsestyrene. 70 % av midlene ble brukt til lønn. Skottland har en befolkning på størrelse med Norge og har noen av de samme geografiske utfordringene som oss. Greater Glasgow and Clyde mottar 25 % av bevilgningene mens f. eks Shetland og Orknøyene med få innbyggere og tøft klima bruker under 1 %. De har 29 sykehus og har hatt en diskusjon om hva som er riktig størrelse på et sykehus og om det er hensiktsmessig med samling av funksjoner på få store sykehus. På samme måte som i Norge har det vært vanskelig å få støtte i lokalsamfunnene for nedleggelse av lokalsykehuset. Dette på tross av argumenter om problemer med rekruttering og høye kostnader ved å drifte små sykehus. Har vi hørt det før? I Skottland hadde de 100 styringsmål da helsevesenet fortsatt lå under det britiske NHS. Det har de redusert til 12 og de ønsker å redusere ytterligere, til kun 6 mål. Disse 6 målene skal si noe om kvaliteten i helsevesenet. 1. Alle skal få en god start i livet og leve et både lengre og friskere liv 2. Pasienter skal leve i sitt eget hjem eller nærmiljø og behovet for sykehusinnleggelser skal være på et minimum 3. Helsetjenestene skal være trygge for alle - hele tiden. 4. Alle skal ha en positiv opplevelse i møtet med helsevesenet 5. De ansatte skal føle seg støttet 6. Tilgjengelige ressurser skal brukes på best mulig måte. Dette er de overordnede målene, men det finnes flere underordnede styringsmål som de regionale styrene skal Det skotske helsevesenet - National Health Service (NHS) Innlegg av styremedlem/FTV Ulla Dorte Mathisen, Universitetssykehuset i Nord-Norge ›› Skottene overtok ansvaret for helsesektoren i 2000 som del av et økt indre selvstyre. Noe av det første de gjorde var å avskaffe stykkprisfinansieringen. Skottland hadde fram til 1999 fulgt hovedlinjene for organisering av helsetjenesten som ble satt i gang av Thatcher-regjeringen på begynnelsen 1990-tallet, dvs. markedsorientering og New Public Management. De hadde et system som likner på vårt med sykehus drevet som foretak etter en bestiller/ – utførermodell.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy