OVERLEGEN 3-2014 45 sett for knappe budsjetter til alle oppgavene inklusive investeringer. Det er derfor nødvendig å se på både ulike svakheter i foretaksmodellen og dens struktur. Man kan spørre seg om det er selve foretaksmodellen som er feil, om det er den overdrevne praktiseringen av mål- og resultatstyring i New Public Management som er det verste, eller om det er «glavalaget» RHF som er problemet. RHF-ene har uansett vært skyteskive i alle år siden foretaksmodellen startet opp i 2002. Samtidig som misnøyen mot RHF- strukturen nå synes noe svakere, øker presset på vesentlige prinsipper i hele foretaksmodellen og New Public Management, både her hjemme og i andre land. I Norge er Helsetjenesteaksjonen synlige og målbærer synspunkter og frustrasjoner som deles av mange helsepersonell og pasienter. Det er særlig den økonomiske tenkningen og de økonomiske rammene som blir kritisert, fordi de har avfødt en styringskultur der det viktigste ikke synes å være hensynet til pasientene, slik det sees fra grunnplanet. Opplevelsen av ugjennomtrengelighet for innspill skaper avmaktsfølelser. Å kritisere det som ble sagt å være demokratisk bestemte rammer for spesialisthelsetjenestens økonomi, har vært problematisert betydelig fra eier- og ledelsessiden. I et systemmed sterke krav fra eier om lojalitet oppover i «styringsstrengen» har RHF-ene vært lydige tjenere og nivået en buffer for departement og minister. Noe i foretaksmodellen må justeres Debatten omRHF-enes fremtid bør også dreie seg om prinsipper for økonomi og rammer. Økonomien i foretakene kom skjevt og lavt ut allerede fra starten av med foretaksreformen i 2002 («åpnings- balansen» viste en lav verdifastsettelse). Når det samtidig er veldig lang avskrivningstid både for bygg og MTU, får vi reelle etterslep på vedlikehold av bygg, for lav takt på investeringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr og kunstig gode regnskapstall i foretakene. Til tross for disse økonomisk svært gunstige avskrivningsregler oppleves imidler- tid stadige kuttpress i sykehusene for å skaffe handlingsrom i foretaksøkonomien til å kunne foreta nødvendige investeringer. Derfor er det nå både nødvendig og høyst legitimt å diskutere premissene for de økonomiske rammene som er satt. For eksempel må avskrivningsreglene for bygg og medisinskteknisk utstyr og andre regnskapsmessige prinsipper vurderes på nytt. Reglene og rammene må justeres slik at man kan investere raskere i hele landet og få mer effektiv og fornuftig drift i verdige bygg. Dette vil også kunne bringe større trygghet til pasientene og hele befolkningen. Tiden for endringer nærmer seg uansett. Signaler fra tidligere har vært at avvikling av RHF-ene vil skje over lang tid, i hvert fall ikke som hastetiltak. Ministeren har gitt RHF-ene fortsatt autoritet. De ansatte i RHF må levere, og da må de føle seg rimelig trygge på jobbene sine for en periode. Så langt er det vel ikke noe som tyder på flukt. Det blir spennende å se hva Nasjonal helse- og sykehusplan bringer. I følge regjeringsplattformen skal den «blant annet inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner». Klarer regjeringen å levere så vi virkelig får «pasientenes helsetjeneste» der ressursene kan brukes til beste for dem som trenger den? •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy