Det er grunner til å styre unna leder- stillinger for leger i sykehus. Faget og arbeidet med pasientene er givende. Spesielt når gode faglige kvalifikasjoner er koplet til god dialog med pasienter, pårørende, kolleger og medarbeidere. Det er mange denne attesten passer til i dagens sykehus. Etter invitasjonen fra «Overlegen» til å skrive om ledelse i sykehus ut fra egne erfaringer, kan andres vurderinger være et utgangspunkt: I «Kvalt av oppgaver» referer leder i Spekter til FAFO rapporten «Ti år etter» (Sykehusreformen). Denne viser at ledere nær pasientbehandlingen treffes av et utall politiske vedtak om styring og målkrav1. Tilsvarende belyses i artiklene «Plattformsjefer»2 og « Målinflasjon uten styring»3. Oppslaget «Kontrollmani gjer forenkling umogelig» peker på «politikaranes eigen frykt for å gjere noko feil»4. De regionale helseforetak (RHF) og helseforetakene (HF) skal i første omgang avgjøre hva som skal gjøres. Men styringssignalene og målkravene, som er politisk og derved demokratisk vedtatt, kan ikke prioriteres bort. Uten mulighet til åpen prioritering, gjenstår det helseøkonomer omtaler som «skjult prioritering», illustrert ved «passasjerer som skyves over bord i nattens mørke». Behovet for opprydding og forenkling i offentlig styring av sykehusene ble påpekt av Spekter i 2012, som Gjørv rapporten har gjort det for andre offentlige sektorer. I tråd med dette opplever 65% av lederne i helse og sosial lederjobben verdt innsatsen, mens hele 85% gjør det i finans, i følge AFFs lederundersøkelse i 2011, jfr.5. Strukturelle og organisatoriske endringer som kan gi bedre og mer effektive helsetjenester, settes på vent av beslutninger som utsettes, reverseres eller uteblir. Komplekse politiske avveininger skal forankres lokalt og sentralt. «Demokrati på norsk» , gjør veien til effektive helsetjenester krevende. Mest på RHF og HF nivå, men ringvirkningene forplantes nedover. Til syvende og sist er det avdelingene som må levere, når nye mål er vedtatt uten at infrastruktur og økonomi er på plass. Det er i hverdagen problemene skal løses, målene innfris og budsjettene holdes. Hvordan sikre god rekruttering, faglig utvikling, et trygt arbeidsmiljø som også gir rom for personlig utvikling? Hvordan formidle beslutninger det kan være vanskelig å forklare? På tross av utfordringene er det oftest kvalifiserte søkere til lederstillingene. Hva er motivasjonen? I enhver organisasjon lever krefter som vil utvikle virksomheten. Slike impulser forsterkes av utfordringer, som noen søker. En god helsearbeider hjelper mange pasienter. God ledelse, som bidrar til at mange kan gjøre en bedre jobb, kan bidra til at enda fler blir hjulpet. Gode beslutninger har positive ringvirkninger, og verdien av at gale beslutninger ikke tas, kan være enda større. Ledere nær pasientbehandlingen kjenner kjerneverdiene. De kan spille ledelsen oppover i organisasjonen god, når viktige beslutninger skal tas. Ja, engasjerte og kompetente kolleger som har lyst og interesse, bør kvalifisere seg for ledelse. Ikke fordi det er en takknemlig vei å gå, men fordi det trengs. God ledelse er viktig for effektiv pasientbehandling med kvalitet og for et godt arbeidsmiljø. Hva får man igjen? Ledelse gir positive impulser tilbake: fra medarbeidere, gjennom virksomheten og resultater som oppnås, og gjennom muligheten til å påvirke. Det er medarbeidere som gir fantastisk mye til pasientene, til arbeidskollegiet og avdelingen. Som leder kommer man nært på prosessene, og ser hvordan små nyanser i holdninger og kommunikasjon virker. Ledelse utfordrer sider av vår personlighet som ofte får ligge i ro, på godt og vondt. De blir en del av verktøykassen. Det er belastende, men samtidig givende. Du kan ikke vike unna for konflikter. Det er spesielt verdifullt om du må strekke deg for å lykkes på dette området. Kanskje er det klokt å tenke gjennom egne ressurser, ikke minst evnen til å koble ut. Lederstillinger gir ikke samme trygghet som andre stillinger. Samtidig- hetskonflikter og «mange baller i luften» har et omfang man bare gradvis venner seg til. Uløste oppgaver lever videre i underbevisstheten, et effektivt «verksted» for ledere. Her er konkurransen med og grensen mot privatliv og fritid vanskeligere å styre. Det er ingen rettighet å beholde en lederstilling når det ikke fungerer tilfredsstillende. Så blir det heller ikke nødvendigvis et nederlag å bytte jobb Leger bør kvalifisere seg til ledelse i sykehus Avdelingssjef, dr. med. Einar Husebye, Medisinsk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken LEDERFORUM: OVERLEGEN 3-2014 46 ›› Of representerer også spesialister i lederstillinger Her inviterer vi medlemmer i lederstillinger til å reflektere
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy