JUS FOR LEGER : Stortinget treffer beslutninger om lovgivning og om hvor mye økonomiske ressurser staten skal bruke på sykehussystemet. Hvilken betydning har lovgivningen for styring? Når Stortinget vedtar lovgivning som forplikter sykehusene, skal den følges. Den håndheves av tilsyn, kontrollorganer og påtalemyndigheten dersom det dreier seg om straffbare forhold. Domstolene kan også ha en rolle gjennom sivile saker og straffesaker. Lovgivningen stiller krav til hvordan eier og ledelse skal tilrettelegge for pasienttilbudet, oppfyllelse av rettigheter overfor pasienter, tilrettelegging for at helsepersonell skal kunne overholde sine forpliktelser, krav til utstyr og krav til videreutdanning og etterutdanning av ansatte. Lovgivningen stiller også krav om offentlig innsyn, åpenhet og om varsling. Sykehus eid av staten er offentlig virksomheter regulert av forvaltningsloven og offentlighetsloven og er offentlig finansiert. De som er satt til å lede sykehus opptrer på vegne av felleskapet, for felleskapets interesser, med innsyn i drift og utvikling av tjenestene. Lovkravene skal bl.a. hindre at vi får slike situasjoner statssekretær Erlandsen advarte mot på Overlegeforeningens konferanse våren 2014: «... at sykehus blir drevet som om det var en egen blomsterbutikk.» Det skal også forhindre at det etableres «kulturer» og nettverk, med samme personer i ulike roller, med egne regler som avviker fra de samfunnet har stilt. Det er også begrunnelsen for de kritiske spørsmål som ble stilt til at direktører i Regionalt helseforetak var styreledere i helseforetak og i underliggende organer. Det skal motvirke at noen personer i styringssystemet kan skape sine egne mål gjennom sentrale roller med betydelig tilgang til offentlige ressurser. Lovgivningen representerer samfunnets krav til Regionalt helseforetak, helseforetak og sykehus – herunder hvordan sykehusene skal prioritere ressurser gjennom «bundne ressurser» til oppfyllelse av pasientrettigheter. Styringsretten til leder og styre er sterkt begrenset av lovgivningen, i likhet med avtaler, men med den forskjellen at lovgivningen forplikter overfor Storting og felleskap, altså flere enn en avtalepart. Dette skiller sykehusene fra annen næringsdrift og gjør at det må stilles krav om annen kompetanse og innsikt enn det å drive en vanlig bedrift. Denne kompetansen må være både i styrene og i ledelsen i både regionalt helseforetak og helseforetak. De regionale helseforetakenes ansvar Da de fylkeskommunale sykehusene ble overført til staten i 2002, ble de organisert i en helseforetaks modell, regulert av helseforetaksloven1. Styringslinjen er fra eier i Helse- og omsorgsdepartementet til eier ved regionale helseforetak2. De regionale helse- foretak skal «sørge for» et bredt tilbud av spesialisthelsetjenester som leveres av helseforetakene. I «sørge for» ansvaret ligger det en tilretteleggingsplikt økonomisk og på andre måter. Regionalt helseforetak skal legge til rette for spesialisthelsetjenester, oppfyllelse av pasientrettigheter, forskning, undervisning og andre lovpålagte tjenester, jf § 2. Det forutsetter oversikt, planlegging og dimensjonering av ressurser for å oppfylle leveranser og rettslige forpliktelser. Eier har også det overordnede ansvaret som arbeidsgiver. Helse- og omsorgsdepartementet har ved Kgl resolusjon vedtatt at det skal være en arbeidsgiverorganisasjon for sykehusene, i stedet for at hvert sykehus beslutter dette selv. Krav til styring og organisering av sykehus Innlegg av Anne Kjersti Befring, jus og arbeidsliv ›› Thomas Barstad Eckhoff Befolkningen opplever sykehustjenester som en viktig del av velferdsstaten. Det forklarer den høye politiske oppmerksomheten det er om sykehus. Ved hvert stortingsvalg er sykehustjenester et sentralt politisk tema - og ingen går til valg på at disse tjenestene skal svekkes. OVERLEGEN 3-2014 48 En grundig gjennomgang av det juridiske grunnlaget for dagens organisering og styring av sykehusene
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy