JUS FOR LEGER : betydelige offentlige ressurser på prosjektering som ikke kan operasjonaliseres. Flere av stortingsrepresentantene uttrykket under høringen om IKT skandalen ved OUS at noen «snakker ikke sant». Det kan også reises spørsmål om sykehusdirektører skal drive med eiendomsutvikling og IKT, store og kostnadskrevende prosesser/investeringer og heller rette oppmerksomheten mot kjerneoppgaver i sykehus. På denne bakgrunn kan det konkluderes med at det ikke foreligger holdepunkter for at helseforetakene (RHF og HF) har ansett ressurser som «bundet» for å oppfylle pasientrettigheter. Det er betydelige utfordringer knyttet til å få åpenhet om situasjonen til allmennheten, men også for at Stortinget skal få den informasjonen som er nødvendig i et demokratisk styresystem. Ansvaret for forsvarlige helsetjenester For å oppnå forsvarlige helsetjenester har lovgiver pålagt helsepersonell et profesjonsansvar, der leger er i en særskilt posisjon med beslutningsansvar, jf helsepersonelloven § 4, 3. ledd8, og ledelsen en plikt til å organisere tjenesten forsvarlig, jf spesialisthelsetjenesten § 2-29. Kravene i spesialisthelsetjenesteloven retter seg mot helseforetakene og andre spesialisthelsetjenester. Virksomheten og dens organisering må være forsvarlig, noe som i lovforarbeid- ene innebærer at man må «finne fram til organisatoriske løsninger som gjør virksomheten i stand til å oppfylle forsvarlighetskravet». Det medisinske utstyret må være i orden, helsepersonellet må ha tilstrekkelig kompetanse, ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner må være avklart, hensiktsmessige vaktordninger må være etablert, det må være ordninger som tar sikte på å hindre feil og lignende. Ansvaret for å drive forsvarlig virksomhet påligger virksomhetsledelsen på de ulike nivåene. Instruksjonsmyndigheten og styringsretten må utøves innenfor de rammene som kan oppstilles ut fra kravet om forsvarlighet. Helse- og omsorgsdepartementet har i rundskriv fra 201310 understreket betydningen av tydelig ansvarsplassering og av førstelinjelederens ansvar, der det står: «Førstelinjelederen vil i praksis utøve lederoppgaver som er sentrale for å sikre god pasientbehandling. Det er derfor viktig at virksomheten organiseres slik at denne lederen får rammebetingelser som gjør det mulig å ivareta sine oppgaver på en god måte.» Etter helsepersonelloven § 16 skal virksomheter som yter helsehjelp «organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter». I denne sammenhengen er forsvarlighetsstandarden i § 4 av stor betydning for hvordan sykehuset kan innrette seg. I § 1711 er den enkelte lege og annet helsepersonell pålagt en egen meldeplikt til tilsynet i fylket dersom det ikke er mulig. Denne meldeplikten kommer i tillegg til de meldeplikter som påhviler virksomheten. Helseforetakets tilretteleggingsplikt innebærer at den enkelte lege må gis nødvendig handlefrihet til å kunne overholde sine lovpålagte plikter. Det gjelder krav til forsvarlighet og krav til behandling av pasientinformasjon mv. Informasjonssystemene må innrettes slik at den enkelte kan overholde taushetsplikt, opplysningsplikt og dokumentasjonsplikt, for eksempel slik at ikke uvedkommende helsearbeidere eller andre får tilgang på opplysninger om pasientene. Forsvarlighetskravet innebærer at sykehuset må innrette seg slik at ansatte får oppdatert sin faglige kompetanse. Fagmiljøet og den enkelte lege må være med å definere behovet utfra sin kompetanse. Det fremgår av forarbeidene til loven at forsvarlighets- kravet innebærer: «at tjenestene følger med den faglige utviklingen og at feil som skyldes at det ikke er tatt i bruk nye anerkjente metoder eller teknologier etter omstendighetene kan innebære brudd på forsvarlighetsnormen». Helseforetaket og sykehuset står ikke fritt med hensyn til om det skal benyttes ressurser på utvikling av faglig kompetanse. Ved uenighet mellom fagmiljøet og ledelse om behovene kan tilsynet konsulteres, i alvorlige tilfeller ved at det meldes etter § 17. Helseforetaket skal tilby forsvarlige tjenester og være forsvarlig organisert. Forsvarlig organisering innebærer krav til ulike deler av tjenesten. Det stilles krav til hvordan tjenestene er innrettet og organisert kvalitativt og kvantitativt med personell og beslutningsstrukturer, noe som binder virksomheten ved ansettelse og ansvarsplassering (funksjon og oppgaver ut fra kvalifikasjoner). I tillegg til nødvendig opplæring og tilsyn med personellet må det legges til rette for forsvarlig samhandling mellom helsepersonell innenfor helseforetaket, og samhandling med helsepersonell og andre utenfor. Forsvarlighetskravet innebærer ikke bare krav til organisering av personell, men også krav til hvordan de fysiske omgivelsene er innrettet og til ivaretak- else av hygienen. Det vil blant annet si krav til rominndeling, håndvask, sengekapasitet og plassering. Videre omfattes krav til medisinsk utstyr, annet utstyr og produkter, kontroll, tilsyn og testing. Ledelsen i helseforetaket må påse at det på ulike nivåer utvikles instrukser og rutiner knyttet til behandling og oppfølging, samt internkontrollsystemer. Det er på denne måten flere bindinger for sykehusene enn pasientrettigheter med hensyn til bruken av ressurser. Helseforetakene er offentlige virksomheter der også forvaltningsloven kommer til anvendelse. I spesialisthelsetjenesteloven12 er det nærmere krav til det tjenestetilbudet sykehusene skal tilby og til organisering. Lovkravene forplikter ledelsen og styret. I formålsOVERLEGEN 3-2014 50
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy