OVERLEGEN 3-2014 52 Legeforeningen mottar jevnlig henvend- elser fra leger i sykehusene som ber om råd og bistand fordi arbeidsgiver ønsker å gjøre mindre eller større endringer i arbeidsforholdet deres. Det kan være forandringer i arbeidsoppgaver, at arbeidsstedet endres, at man mister lederansvar, blir innlemmet i nye vaktordninger eller at de økonomiske betingelsene endres. Det rettslige spørsmålet somdamelder seg er omarbeidsgiver ensidig har adgang til å pålegge slike endringer i arbeidsforholdet, altså uten å bli enigmed legen. Dette kan også formuleres somet spørsmål omhvor langt arbeidsgivers styringsrett strekker seg. Styringsretten i et historisk perspektiv I et historisk perspektiv har arbeidsgiver hatt en tilnærmet fri og uinnskrenket styringsrett. Følgende sitat fra en Høyesterettsdom i 1935 (Amlie-dommen) er en karakteristisk og tydelig illustrasjon på hvor fritt norske arbeidsgivere på den tiden stod med hensyn til å bestemme over sine arbeidstakere: «... i et almindelig arbeidsleiefor- hold kan efter norsk rett utvilsomt en arbeidsgiver si op folk fra sitt arbeide efter eget skjønn og god tykke med lovlig frist uten at behøve at angi eller paavise noget forsvarlig grunnlag eller nogen grunn overhodet - og uten at være underkastet domstolenes kritikk.» Dette endret seg imidlertid allerede året etter, da arbeidervernloven av 1936 innførte et materielt krav om «saklig grunn» for oppsigelse av arbeidstakere. Hvis arbeidstakeren ble sagt opp uten saklig grunn, fikk han den gang riktignok ikke stillingen tilbake, men hadde kun rett til å kreve erstatning. I dag oppsummeres styringsretten gjerne som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet. Selv om arbeidsgiver både har en plikt og rett til å styre virksomheten, og i den sammenheng vil fatte en rekke beslutninger som kan få følger for den enkelte arbeidstaker, er dette ikke lenger en fri og ubundet styringsrett. Arbeidsgiver har for eksempel ingen fri rett til å velge mellom søkere ved ansettelse og kan ikke fritt si opp eller avskjedige ansatte de mener ikke duger. Arbeidsgiver kan heller ikke fritt bestemme om lønn, arbeidstid eller andre arbeidsvilkår, hvordan arbeidskraften skal disponeres og innføring av kontrolltiltak. Det samme gjelder endring av ansattes arbeidsforhold, som denne artikkelen særlig skal handle om. Det er derfor nå vanlig å omtale styringsretten som en «restkompetanse». Med dette menes at styringsretten er begrenset. Arbeidsgivers utøvelse av styringsretten må skje innenfor visse Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre forandringer i arbeidsforholdet til en ansatt? Styringsretten er begrenset gjennom lovgivning, tariffavtale og den enkeltes arbeidsavtale Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy