OVERLEGEN 3-2014 8 Viktige spørsmål er knyttet til finansiering (hvordan vil vi hente inn ressurser, hvordan vil vi fordele ressursene ut, hvordan vil vi betale de som leverer helsetjenestene), struktur (få store enheter, mange mindre enheter, spesialiserte eller differensierte enheter, private eller offentlige enheter) og styring (sentral eller desentral, administrativ eller politisk, målbasert eller regelbasert). Kombinasjonen av de valg vi gjør vil definere hva slags helsesystem vi har, og bestemme rammebetingelsene for så vel den enkelte helsearbeider som for pasientene. Det er en levende helsepolitisk debatt i Norge rundt alle disse spørsmålene. Finansiering opptar mange, både i forhold til hvor mye ressurser vi kan (bør) ta oss råd til å bruke i helsetjenesten, og i forhold til hvordan de ulike delene av tjenesten (sykehus, spesialist, allmennlege) skal finansieres. Debatten rundt styring dreier seg i stor grad om forholdet mellom administrativ og politisk styring og mye om den formen for styringslogikk som kalles «new public management». Endelig diskuteres struktur, og da særlig knyttet til størrelse. Sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør ga som resultat et Oslo Universitetssykehus som også i internasjonal målestokk er et stort sykehus. Snart 13 år etter foretaksreformen har 50-60 sykehus blitt reorganisert inn i 20 helseforetak. I noen tilfeller er dette i stor grad orgaHvor går spesialisthelsetjenesten? Av Jon Magnussen, Professor i helseøkonomi Institutt for Samfunnsmedisin, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet ›› I Norge har vi bestemt oss for å ta et kollektivt ansvar for at befolkningen får dekket sine grunnleggende behov for helsetjenester. Det innebærer også at vi, som et kollektiv, må gjøre valg i forhold til hvordan vi vil utforme helsetjenesten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy