OVERLEGEN 3-2015 11 ene og klagene på min lederadferd er knyttet til møter og mail og min måte å argumentere på for at kutt i stillinger på avdelingen vil føre til uakseptabel fare for uforsvarlig drift. Som avdelingsoverlege kunne jeg ikke kan ta ansvar for det. En aksept av disse kravene til lederadferd ville føre til knebling av meg som fagperson og til absolutt budsjettdisiplin. Det var uaktuelt. • Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke endret lederadferd, ville det få konsekvenser for mitt arbeidsforhold, og jeg ville ikke få tilbud om å fortsette i min tidligere jobb som overlege på avdelingen. Etter en dags betenkningstid ga direktøren meg tilbud om å gå tilbake til jobben som infeksjonsmedisiner, hvis jeg sa opp stillingen som avdelingssjef / avdelingsoverlege. Det viste seg at jeg kunne gå på dagen, og jeg sa opp fra 1. juli. • Divisjonsdirektør gikk ut i avisen og hevdet at jeg sa opp frivillig uten noen form for press. Administrerende direktør støtter dette i avisen, og hevder at det ikke er kobling mellom varslingen og personalsaken. Han sier han har vært løpende orientert om saken. • Jeg jobber nå som kliniker, er seksjonsoverlege på medisinsk avdeling med ansvar for intensiv. Jeg aksepterte aldri premissene for personalsaken, og har ikke behov for at den er taushetsbelagt. Administrerende direktør er etter mye mediaoppmerksomhet presset til å ta opp varslingen «.. og omstendighetene rundt denne, herunder hvordan saken følges opp» på nytt i styremøte 3. september. Dersom styret ber om detaljene i personalsaken, vil styreleder lukke møtet. Dette til tross for at jeg har bedt om at styremøte er åpent under dette punktet og samtykker til at offentligheten skal få innsyn i denne personal- saken. Jeg oppfatter styreleders bruk av taushetsplikten i personalsaken som maktmiddel for å mistenkeliggjøre meg og svekke min troverdighet i denne saken. • Sykehuset går i økonomisk underskudd hittil i år, og det ser ut til at presset på avdelingen for å kutte kostnader øker. Til nå er det ingen tegn på at de involverte direktører er bekymret for pasientene. Og de viser ingen evne eller vilje til selvkritikk. Konklusjon: Dette er et eksempel på hvordan økonomisk kontroll og budsjettdisiplin overkjører faglige argumenter i Sykehuset Innlandet. Når det ropes faglig varsko blir det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til helselovgivingen, det virker nesten som om den er ukjent. Helseforetaket har ikke klare prosedyrer for hvordan de behandler en varsling på faglig grunnlag. Lederkulturen i helseforetaket fremelsker og vektlegger lojalitet i linja i en grad som kan være farlig for pasientene. Da jeg som faglig ansvarlig sa tydelig fra på vegne av et samlet fagmiljø, fikk jeg represalier. Foretaket har statuert et eksempel som kan bidra til å kneble fagpersoner. Det gjør det vanskelig å være legeleder og det blir farligere å være pasient. Dette kan vi ikke tolerere. • UTDRAG FRA HELSEPERSONELLOVEN: § 16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I kommentarene til loven pkt. 3.1 står: «Bestemmelsen sier at virksomheten må innrettes slik at helsepersonell kan opptre forsvarlig og i samsvar med andre lovpålagte krav. Helsepersonell skal heller ikke være forpliktet til å rette seg etter uforsvarlige instrukser fra arbeidsgiver eller andre som er begrunnet i økonomiske og ikke-faglig hensyn.» § 17.Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Ref.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy