I tillegg til Høyesterettsdommer, er det viktig å kjenne til rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighets domstol (EMD). EMD avsier med ujevne mellomrom dommer innenfor dette området. En nylig avsagt dom fra i sommer (16. juni 2015) – «Delfi»-avgjørelsen – sier noe om hvilke krav som stilles til oppsyn av nettkommentarer. Dommen har vært kritisert av redaktører, da den stiller en del krav til redaksjonene som dreier seg om at de skal forhindre/fjerne ærekrenkende nettkommentarer til saker som mediet publiserer. Konkret dreide saken seg om at et nettsted som er en nyhetsportal – Delfi – ikke hadde gjort nok for å hindre at sterke anklager, beskyldinger og sjikane ble fjernet fra kommentarfeltet. Saken illustrerer avveiingen mellom vern om æren og vern om ytringsfriheten, hvor begge altså er menneskerettigheter vernet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). I korthet dreide saken seg om en nyhetsartikkel som var publisert på nettstedet i 2006, hvor et fergeselskap i realiteten ble mistenkt for å ha ødelagt isen på vannet slik at det ikke kunne brukes som «vei». Poenget var da at noen mente at fergeselskapet hadde gjort dette for å styrke sin egen virksomhet, som altså var fergetrafikk. Dette oppslaget vakte naturlig nok sterke reaksjoner, og noen av kommentarene var ganske grove og usaklige. Kommentarene ble vurdert som ærekrenkende da de var vulgære, nedverdigende og inne- holdt trusler. Hvorfor ble så nettstedet Delfi holdt ansvarlig for nettkommentarene? Utgangspunktet for vurderingen er å balansere to likeverdige menneskerettigheter (premiss 138): «When examining whether there is a need for an interference with freedom of expression in a democratic society in the interests of the “protection of the reputation or rights of others”, the Court may be required to ascertain whether the domestic authorities have struck a fair balance when protecting two values guaranteed by the Convention which may come into conflict with each other in certain cases, namely on the one hand freedom of expression protected by Article 10, and on the other the right to respect for private life enshrined in Article 8....» Jeg skal kort peke på noen hovedpunkter mht hva som synes å hatt betydning. For det første dreide det seg om et stort kommersielt nettsted som på eget initiativ publiserte nyhetssaker og som la til rette for kommentarer fra leserne (premiss 115). EMD har også merknader som kan tilsi at blogger og diskusjonsfora på nett, kan bli vurdert annerledes. For det andre anså retten det som påregnelig at det ville kunne komme krenkende kommentarer (premiss 117): «Furthermore, the Court notes that the applicant company’s news portal was one of the biggest Internet media publications in the country; it had a wide readership and there was a known public concern about the controversial nature of the comments it attracted (see paragraph 15 above).» Det ble også konstatert at kommentarene bar preg av å være hatefulle og oppfordret til vold. For det tredje aksepterte EMD at det skulle gjøres en helhetsvurdering (premiss 142): «The Court observes that in order to resolve the question whether the domestic courts’ decisions holding the applicant company liable for the comments posted by third parties were in breach of its freedom of expression, the Chamber identified the following aspects as relevant for its analysis: the context of the comments, the measures applied by the applicant company in order to prevent or remove defamatory comments, the liability of the actual authors of the comments as an alternaJUS FOR LEGER : OVERLEGEN 3-2015 42 Sjikane i nettkommentarer – nye krav til redaktører Legeforeningen har de seneste årene hatt et fokus på leger som blir utsatt for ærekrenkelser og netthets i ulike media. «Avisa Nordland»- saken viste at Legeforeningen er villig til å ta kampen når det er nødvendig. Leger er opptatt av sitt faglige renommé, og det er derfor viktig at Legeforeningen har kompetanse på dette rettsområdet som er under stadig utvikling. Tre ganske ferske Høyesterettsdommer gir anvisninger på hvilke vurderinger som skal foretas når man skal vurdere om omtale i media er lovstridig eller ikke. Av Frode Solberg, ass. direktør og sjefadvokat, Jus og arbeidsliv ›› Foto: Thomas Barstad Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy