OVERLEGEN 3-2015 45 FaMe Datakvaliteten vil bedre seg over tid de første årene etter etablering, og det må has in mente ved analyser fra registre i startfasen. Men etter noen års drift bør vi kunne ha registre der vi kan stole på kvaliteten. Jeg tilhører de som tror at gode sammenligninger av fagmiljøene over tid vil bedre pasientbehandlingen. Variablene i registrene er ofte valgt ut slik at etterlevelse av retningslinjer vil kunne måles, og ved registering av pasienter får vi en påminnelse av hva som er anbefalt behandling. Det finnes gode grunner til å avvike fra anbefalingene for enkeltpasienter, men de fleste pasienter profiterer på å få behandling etter retningslinjene. Svenskene har opp- arbeidet meget gode nasjonale registre og refererer med stolthet til dem som sin forskningsmessige gullgruve. Vi er i dag kanskje der i utviklingsarbeidet som Sverige var for 10 år siden. Erfaringen fra Sverige har vært at sykehus som har avvikende praksis fra andre sammenlignbare sykehus, over tid korrigerer sin praksis slik at den blir mer i tråd med anbefalingene. Vi har alle noen spesielle pasienter, men alle pasientene våre er ikke spesielle. Registerstudier erstatter ikke randomiserte, kontrollerte studier som fortsatt vil være gullstandarden ved hypotesetesting. Datakvaliteten i registre er mer usikker enn i randomiserte undersøkelser, men registrene gir oss en annen type kunnskap basert på nasjonal og lokal praksis. Pasientene er ikke utvalgt etter inklusjons- og eksklusjonskriterier, alle er med. Enkelte tilstander er også så sjeldne at randomiserte undersøkelser aldri vil bli gjennomført, men et nasjonalt, nordisk eller eventuelt europeisk register vil kunne gi oss kunnskap om hvordan det går med pasientene ved ulik behandling. Etter min oppfatning er medisinske kvalitetsregistre et kunnskapsverktøy som vi må bruke ressurser på å utvikle og vedlikeholde. Men kvalitetsregistre vil aldri gi oss svaret på hvem som er den beste eller den dårligste enkeltaktøren innen fagfeltet. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy