OVERLEGEN 3-2015 47 pasienten satt i en aldret stressless. Jeg søkte avdelingsledelsen om å få ta i bruk et rom til undersøkelsesrom, men fikk avslag. Ivaretakelse av pasientene somatisk ble ikke sett på som en prioritert oppgave. (Jeg gjorde det likevel). Etter hvert fikk vi både EKG-apparat og en god del medisinsk utstyr på plass. Pasientene på RSA var alvorlig psykisk syke. De fleste ble i tillegg vurdert å ha risiko for voldsutøvelse. Mange av pasientene hadde lite heldige blodlipidnivåer, høyt blodtrykk, overvekt, høyt matinntak og stort nikotinforbruk. Flertallet av pasientene sto på antipsykotika i større eller mindre doser. Det finnes en del pasienter med tilsvarende problematikk, med unntak av voldsrisikoen. Forskningen til kollega Anne Høye i Tromsø viser at denne pasientgruppen får dårligere helsehjelp enn andre pasienter. Det er mange ulike årsaker til det, men en del av forklaringen er dessverre holdninger hos behandlere, viser det seg. I oppgavefordelingen mellom DPS og kommunehelsetjeneste, er jeg redd en del av den somatiske helseoppfølgingen av de psykisk sykeste forsvinner. Pasienten er på poliklinikken og får sine antipsykotika, og får beskjed om at «du må gå til fastlegen» hvis han tar opp hjertebank og tungpustenhet. Hvem tar rede på om han virkelig går til fastlegen? Har fastlegene nok kunnskap om antipsykotika og metabolsk syndrom samt tid nok i travle praksiser til å følge opp pasientgruppen? Hvem har ansvaret for pasientens hjerteinfarkt under utvikling? Hvis vi skal få til en helthetlig helsetjeneste for pasientene, må vi endre praksis. I stedet for å mene at alle andre bør gjøre mer, synes jeg at psykiaterne skal hente fram legen fra bånn, utstyre kontorene med blodtrykksapparat og vekt og begynne å ta på alvor at pasienter har en kropp og et sinn, og at disse henger sammen på uløselig vis. I tillegg oppfordrer jeg de DPS-legene som ikke allerede gjør det: Reis rundt til fastlegekontorene. Diskuter felles pasienter over en kollegial lunsj. Del kunnskap med hverandre til pasientenes beste. Jeg har i sommer hatt sommerjobb som CL-psykiater på Diakonhjemmet. Det er gledelig at somatiske avdelinger og leger tar pasientens psykiske helse på alvor i stadig økende grad. Er man innlagt for hjertesvikt, kan man samtidig får hjelp med sin depresjon. Det er bra. Men hva med andre veien? Hvis man er innlagt for en psykose, kan man da regne med å få hjelp med sin diabetes? • FaMe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy