3 OKTOBER 2016 Tema: Streik i sykehus Ledelse i spesialisthelsetjenesten – enhetlig ledelse
14 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Jon Helle, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg. Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Jon Helle, Edith Stenberg, Thomas Barstad Eckhoff, privat, Scanpix, Shutterstock Forsiden: Foto: Jon Helle Opplag: 9.500 eks. Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. MILJØMERKET 2041 Merkur Grafisk AS 0672 Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 01.11.2016 6 32 46 Forsidebilde: Haukugle Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 10 13 14 16 18 20 24 26 28 32 34 35 36 39 42 44 45 46 49 52 54 Kjære kolleger – forén dere! Løsninger skal ikke tres ned over hodet på ansatte Takk til alle streikende, ikke-streikende og sympatisører Konflikt i sykehusene: Overlegeforeningen og legeledere i sykehus Fra lege til leder i det nye arbeidslivet Bra for legen- bra for pasienten? Gjør det vondt for leger å bli ledere? Modeller for ledelse i sykehus Involverende lederstil og arbeidsmiljø Legeprofesjon, identitet og ledelse Ledelse ved uønskede hendelser Fagutvikling - et lederansvar Leder- og profesjonsansvaret i sykehus Bør klinikerne lede i sykehusene? Profesjonsnøytral ledelse i Sverige Brug for styrket lægelig ledelse Hva nå OUS? Stresshåndtering, en lederoppgave Hva er problemet med helseledelsen i dag? Gir varslingsreglene vern av varslerne? Legeforeningen har sørget for at leger fortsatt kan arbeide ved siden av pensjon! Planetkonferansen Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 om ledelse i sykehus FaMe: Grunnutdanningen FaMe: Er overrekvirering av laboratorieanalyser et reelt problem?
Denne utgaven som ellers handler om erfaringene med endelt ledelse, måtte også bli preget av streiken. Man kan alltid spørre om streik er et akseptabelt virkemiddel slik det rammer tredje part – særlig i sykehusene. Det sitter alltid langt inne å la det komme så langt og det går da også tiår mellom hver gang vi kommer i denne situasjonen. Begrunnelsen for å bryte forhandlinger, stå på sitt i megling og velge arbeidsnedleggelse, krever en særdeles god begrunnelse for å motivere medlemmene og legitimere aksjonen i opinionen. Årets forhandlinger handler ikke om penger – selv om Spekter beregnende nok framstiller det slik. Å få rettet oppmerksomheten mot det prinsipielle har vært Legeforeningens strategi. Raseringen av et avtaleverk alle i norsk arbeidsliv tar for gitt – etter 100 år – det er det dette handler om. Bort fra kollektive avtaler - kom heller til HR og få deg «en plan for livet», eller i hvert fall for det neste året, med 3 revisjonstidspunkter i perioden. Da kan vi sammen finne ut en måte du kan jobbe inn alt framtidig fravær på. Den enkelte ansatte i en lett asymmetrisk situasjon med HR på den andre siden av bordet. Det kan vel ikke være så vanskelig å planlegge ferien, bestemme kurs og permisjon for et år framover. Og, dersom du er usikker på om avdelingens planer omfatter deg også i fremtiden, er jo den beste måten å sikre det på - å yte litt ved kontraktsinngåelsen? Arbeidsgiver ønsker å disponere (over)tiden din – forståelig nok – vi kan også ta på de brillene. Det er billigere å dekke vaktarbeidet og også framstå som moderne med «utvidet åpningstid», disponering av ressurser (et annet ord for lege) i harmoni med svingninger i driften– uten at det koster noe på den måten. Det er imidlertid mange andre kostnader ved dette enn de rent økonomiske som de senere årenes erfaringer med moderne sykehusledelse gjør at vi vet ikke blir forstått. Hvorfor kan vi ikke bare organisere oss som alle andre turnusarbeidere, rapportere til hverandre og gi slipp på ideen om ha kolleger tilgjengelige på dagtid? Hva skal HR legge til grunn for sin planlegging – som ikke har den fjerneste anelse om hva de enkelte avdelinger driver med – annet enn at de kan sørge for å smøre oss tynt utover og se til at vaktene er dekket på billigste måte? De har ikke det minste grunnlag for å bedømme om nødvendig kompetanse er på plass for driften. Streiken er ikke over når «Overlegen» går i trykken, men kan være det når dere leser dette. Den har minnet oss på hvor høyt vi skal verdsette den tilliten som tradisjonelt eksisterer mellom partene i arbeidslivet – den norske modellen. Den kan ikke tas for gitt og Spekter har lært oss det ved å nytolke avtaleverket. Slikt kan bare møtes med forente krefter – Akademikerne har stått sammen fordi det er opplagt aktuelt for mange andre enn legene i tiden som kommer. Hele arbeidslivet er i endring med press på lønninger og arbeidsbetingelser – sammen kan man kanskje bremse dette, alene ikke. • OVERLEGEN 3-2016 3 Kjære kolleger – forén dere
OVERLEGEN 3-2016 4 Av Overlegeforeningens leder Jon Helle Foto: Thomas Barstad Eckhoff ›› LØSNINGER SKAL IKKE TRES NED OVER HODET PÅ ANSATTE Løsninger skal ikke tres ned over hodet på ansatte Veien videre etter streiken kan bli bratt og humpete. Utgangspunktet for at årets oppgjør gikk til streik var Spekters ensidige nytolking av inngåtte avtaler, til egen gunst. De har snudd opp-ned på måten arbeidstid planlegges på. For Legeforeningen var dette en alvorlig trussel mot det kollektive vernet av arbeidstid og et nytt forsøk på å svekke vår innflytelse og medbestemmelse. Vår motstand var overtydelig før og under forhandlingene. Spekter var ikke til å rokke. Brudd i forhandlinger og null resultat i mekling ga det eneste logiske og nødvendige utfall for en ansvarlig fagforening: Streik. Dessverre. Jeg spurte, og spør meg fortsatt: Vurderte Spekter, RHF- direktørene og HF-direktørene omkostningene, i vid forstand, med å skulle stå så steilt på sin nye avtaletolkning? En tolkning som oppfattes som et forsøk på fagforeningsknusing. Jeg mener de må ha bommet på noe vesentlig, nemlig risikoen for å få en nærmest samlet arbeidstakergruppe mot seg. Motparten utfordret, provoserte, og fikk svar. Slett ikke bare fra legene og Akademikerne. Streiken ga en bred mobilisering, et sterkt samhold og viktig støtte på hele arbeidstakersiden i Norge, langt videre enn Akademikerne. Bruddet åpnet sluser for noe som hadde demmet seg opp over lang tid i mange sektorer: Motstanden mot den importerte overstyringskulturen veltet frem. Tusen takk til alle, både innad i Akademikerne-fellesskapet og i alle de andre fagforeninger og organisasjoner i Norge og Norden som sto opp! Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Unio, Parat, Delta, Norsk Radiografforbund, Politiets Fellesforbund, Farmaceutene, nordiske akademikerforeninger og mange flere. Her har vi forent våre krefter og har mye å bygge videre på. Misnøyen, mistilliten og sinnet ligger der ute. Uansett om streiken ender med et forhandlingsresultat eller lønnsnemnd. Dette er utgangspunktet når veien videre mellom partene skal bygges. Veivalg på arbeidsgiversiden, med RHF-direktørene i spissen, vil avgjøre om ruten fremover blir brattere og mer humpete, eller om vi kommer på sporet igjen av den norske modellen og et reelt samarbeidsforhold. Der de ansatte og våre organisasjoner har den innflytelse, medvirkning og medbestemmelse som vi skal ha. Dette er en forutsetning for å finne gode løsninger på konkrete utfordringer, der begge parters interesser blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte. Løsninger skal ikke tres nedover hodet på ansatte. • Vurd rte Spekter, RHF-direktørene og HF-direktørene omkostningene, i vid forstand, med å skulle stå så steilt på sin nye avtaletolkning?
Skal du ta lederutdanning? Søk Ofs lederstipend! Du finner mer informasjon på Ofs nettsider www.overlegeforeningen.no Med virkning fra 1. januar 2016 ble stipendet økt fra 30.000 kr til 40.000 kr
OVERLEGEN 3-2016 6 Takk til alle streikende, ikke-streikende og sympatisører Streiken viste med all tydelighet at Akademikernes medlemmer er sterke og handlekraftige, tar ansvar og stiller samlet opp for fellesskapet og de kollektive verdiene. Det har imponert meg med hvilken glød og oppfinnsomhet medlemmene har stått på. Og med hvilken kraft og klokskap de har taklet veivalgene underveis. Vi har høy terskel for streik. Sånn skal det være. Streik har omkostninger for alle involverte, og vil ramme uskyldig tredjepart. Vi har vært ansvarlige. Både streikende og ikke-streikende har bidratt til aksjoner, støtte og oppmuntring. De som ikke streiker har tatt ansvar for pasientene. Støtteerklæringer fra de mange andre organisasjoner som representerer ca. 1.1 millioner arbeidstakere, har også varmet enormt og betydd mye for slagkraften. Det er bare å ta av seg streikehatten og si: Tusen takk til alle, for all innsats sent og tidlig på så mange arenaer! Måtte den komme pasienter, pasientsikkerheten og det kollektive vernet for arbeidstakere til nytte. Forskerforbundet mener legene streiker for et vik l t iv ig et pr n i å n r si d p e p vi i l a s r i b k e r i e ds kollektive avtaler om arbeidstid, skriver Forskerforbundet Av Jon Helle, Ofs leder ››
OVERLEGEN 3-2016 7 Flere fagforeninger har nå gått ut og støttet Akademikernes sykehusstreik. -Vi er svært glade for støtten, dette viser at streiken dreier seg om mye mer enn leger i sykehus, sier Frøyland. STOR STØTTE TIL STREIKEN FRA ANDRE FAGORGANISASJONER: http://akademikerne.no/no/lonn_tariff_og_statistikk/spekter_helse/Stor+- støtte+til+streiken+fra+andre+fagorganisasjoner.b7C_wRbK4F.ips SE OPPDATERING FORTLØPENDE PÅ OFs FACEBOOK-SIDE - Dette er en konflikt som først og fremst handler om arbeidsbelast- ning og pasientsikkerhet, og det er noe som angår oss alle, skriver Norsk Sykepleierforbund (NSF) - Det handler om kollektive avtaler, arbeidsbelastning og pasientsikkerhet. Det angår oss alle, skriver Fagforbundet Rammene for arbeids- tidsordninger er under press, skriver Politiets Fellesforbund - Dette er en viktig og prinsipiell kamp, skriver Unio - Arbeidstid og arbeidsbelastning er svært viktige spørsmål for alle arbeidstakere, også våre medlemmer, skriver Farmaceutene, som understreker at autorisert helsepersonell har et særlig ansvar
OVERLEGEN 3-2016 8 Av Jon Helle, Ofs leder ›› Vi har mange legeledere, de fleste medlemmer av Legeforeningen, som gjør en meget god jobb med de beste målsetninger. Som får de ansatte med seg og leverer varene for fellesskapet, for pasientbehandlinger, pasientsikkerheten og trivselen til de ansatte. Det får vi synlige bevis for når vi ser de mange nominasjonene til Legeforeningens lederpris. Mange gir et sterkt inntrykk, og vi er stolte av den innsatsen disse gjør. Pasientnære ledere i en skvis Ledere, særlig de som er pasientnære, er i en skvis mellommange krav og trange rammer. De sitter med dilemmaer der de skal balansere hensyn og lojalitet både oppover, nedover og til pasientene. Det har vi både respekt og forståelse for. I kjølvannet av forhandlingsbruddet i vår mellom Spekter og Legeforeningen (A2) kom det mange kritiske utspill på ulike arenaer mot ledere i sykehus. Også «våre egne», leger i lederposisjoner i sykehus, opplevde mishag, motstand, kritiske ytringer, mistillit etc. Dette falt noen legeledere, kanskje særlig i mellomlederposisjoner, tungt for brystet. De opplevde seg mistrodd. Noen av dem lurte nok på om det var verdt kontingenten å være medlem i Legeforeningen. Misnøye med arbeidsgiverpolitikken Det er viktig å sette kritikk mot ledere inn i en større sammenheng, for å skille reell kritikk av enkeltledere fra systemkritikk. Våre medlemmer har mange dårlige erfaringer over flere år med den overordnede arbeidsgiverpolitikken som bygger på en ensidig styringsideologi. Og lederne blir gjerne eksponenter for denne, enten de trives med den eller ikke. Derfor kan kritikk mot enkeltledere i realiteten minst like gjerne være en systemkritikk. For å illustrere kan vi ta utgangspunkt i årets forhandlinger. Forhandlingene hadde særlig fokus på arbeidstidsplanlegging, det vide unntaket vårt fra Arbeidsmiljøloven og behovet for forutsigbare og kollektive rammer som hindrer et utidig og uforsvarlig arbeids- press. Spekter presenterte tidlig sin nye, ensidige fortolkning av avtaleverket, som fjernet den kollektive rullerende arbeidstidsordningen og ga arbeidsgiver styringsrett innen veldig vide Konflikt i sykehusene: Overlegeforeningen og legeledere i sykehus Mellomledere i sykehus er ikke skyteskivene i årets konflikt. Vi har mange gode ledere. Det er arbeidsgiverpolitikken sentralt vi angriper, fordi den over tid har gått i feil retning. Ansvaret for dette må de fire RHF-direktørene ta. Oslo universitetssykehus (OUS) var blant de første sykehusene hvor man onsdag 7. september tok ut 98 medlemmer i streik. De uttatte medlemmene hadde engasjement og streikeviljen var stor. Media var tilstede på Ullevål og sørget for å formidle at Akademikerne var i streik. Allerede første dag var Bryggearbeideres forening på plass med flere av deres medlemmer i gule vester med solidarisk støtte. For medbestemmelse og arbeidstidsordninger er viktig for alle arbeidere og uproblematisk å gi sin tilslutning. Foto /billedstekst: Anne Marit Wang Førland, OUS
OVERLEGEN 3-2016 9 rammer. Dette ville de overhodet ikke forhandle på. Vi møtte en vegg. De ville ta makten, og ta fra oss medbestemmelsen. Medbestemmelse har blitt uthulet Men årets grep fra Spekter var ikke en enkeltstående eller isolert handling. Det må sees i sammenheng med hvordan arbeidsgiverpolitikken har hatt en negativ utvikling over flere år. I 2014 havnet vi også i mekling. Fordi vi over tid hadde opplevd at arbeidstakersiden stadig tapte terreng i partsforholdet og at lovens intensjoner om innflytelse og medbestemmelse ble uthulet. I 2014 endte meklingen i en avtale, men vi var tydelige på at vi måtte se en større grad av innflytelse, medvirkning og medbestemmelse i kommende to-års periode. Så skjedde ikke. Spekters siste grep ble et uttrykk for det motsatte. Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakeres resignasjonsplikt er formelle realiteter vi ikke setter spørsmålstegn ved i seg selv. Men det er måten disse brukes på, særlig regissert fra Spekters side, som ødelegger og spisser unødig i partsforholdet. Blant annet sier Spekter at ansatte ikke har ansvar for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Slikt bidrar til at ansatte opplever å bli satt på sidelinjen, og heller blir brikker enn kunnskapsarbeidere med ansvars- og pliktfølelse. Da svinner tilliten og mye med den. RHF-direktørene har et ansvar Mandatet henter Spekter formelt fra RHF-direktørene, men også HF-direktørene har et ansvar. I realiteten har HR-avdelingene åpenbart også en tydelig rolle. Sammen har de et ansvar for den overordnede arbeidsgiverpolitikken som skal føres i sykehusene. Direktørene har et overordnet ansvar for pasientbehandlingen, ikke bare personal og økonomi. De vet at de er avhengige av alle helsearbeiderne, ikke minst legene. Og de fleste HF- og RHF-direkterører uttrykker et ønske om et velfungerende partsforhold og vil gjerne finne løsninger i fellesskap. Men direktørene må bestemme seg for hva slags samarbeidsforhold de reelt vil ha i sykehusene og sette sitt tydelige stempel på arbeidsgiverpolitikken deretter. Tillit er avgjørende, og den bygges over tid. Den vedtas ikke. Målet må være å få god ledelse i sykehus der alle kan utøve både sitt ansvar og sitt medansvar på en god måte. Det vil være viktig for både ledere og ansatte og ikke minst for det vi sammen skal levere til pasientene. Medlemskap i Legeforeningen Helt til slutt: Har leger i lederposisjoner, på alle nivå, nytte av medlemskap i Lege- foreningen? Ja, jeg mener det, både som gruppe og på individnivå. Et åpenbart poeng er den faglige tilhørigheten til foreningen, de fagmedisinske foreninger og Tidsskriftet. På gruppenivå har både vi i Of og Legeforeningen ulike tilbud for leger i ledelse, som seminar, utdanning, stipendordninger mm, og disse kan gjerne benyttes mer. Siste året har vi arrangert et nytt tilbud, «Miniseminarene». Det siste av disse er omtalt i dette nummeret av Overlegen. Men vi kan gjøre mer for leger i lederposisjoner og er åpne for innspill. På individnivå kan vi hjelpe til med vårt sterke advokatkorps, som står til disposisjon for den enkelte leder i vansker overfor egen arbeidsgiver. Der gjelder konfidensialitet og vi politikere får aldri innblikk i slike saker uten at medlemmet gir advokaten fritak fra taushetsplikten. Og for at det ikke skal herske noen tvil: Overlegeforeningen vil selvsagt ha flere leger inn i lederposisjoner. • Glimt fra streikearrangement i Bergen 20. september
OVERLEGEN 3-2016 10 Vi vet fra medarbeiderundersøkelser og arbeidsmiljøkartlegginger at leger jobber mye og opplever høy arbeidsbelastning. Samtidig er de den arbeidsgruppen som har lavest sykefravær (1). Studier av sykefravær viser at arbeidstakere som opplever å ha kontroll over egne arbeidsoppgaver tåler mer endring og arbeidspress (2-5). Et viktig spørsmål er da om legenes opplevelse av kontroll og autonomi er i endring, i takt med generelle samfunns- endringer. Sosiologen Richard Sennett beskriver i boken «The Corrosion of Character. The Personal Consequenses of Work in the New Capitalism» fra 1984, hvordan endringer i arbeidslivet påvirker den individuelle karakter. Mens den gamle kapitalismen var preget av rigide, men forutsigbare, hierarkier, og entydige maktkonstellasjoner, beskriver Sennett den nye kapitalismen som preget av organisasjoner som krever fleksibilitet, omorganisering, risikotaking, kortvarige prosjekter, arbeid på tvers av yrkesgrupper og utbredt nettverksstyring (6). Kan denne beskrivelsen også passe i sykehus, og hvordan har eventuelt den moderne økonomien påvirket legehverdagen? Den moderne økonomien, slik Sennet beskriver den, er overgangen fra maskindominert industrialisme til en informasjons- og kunnskapsbasert økonomi. Der arbeidere tidligere måtte være «on-time» er de nå mer forventet å være «on-line» (7). Grensene for arbeidet er ikke lenger like tydelige, og arbeid og privatliv blandes sammen. Arbeidere måles etter hva de leverer og ikke etter antall timer de er på jobb. Nå forventes det av arbeidstakere at de svarer på e-post på kveldstid og i helger uten vakttillegg. Den nye informasjons- og kunnskapsbaserte økonomien gjør at arbeidstakerne opplever at de konstant «ikke bare er på, men i arbeid» (7). Tradisjonelt har sykehus vært forskånet for mye av de endringene som samfunnet forøvrig ble påført, slik Sennet beskriver utviklingen av den moderne økonomien i perioden etter 1970. Sykehus har vært tunge institusjoner styrt etter medikratiske verdier (8). Det vil si at det var den medisinske logikk som var normgivende for orga- nisering og maktkonstellasjoner. Lege- hierarkiet med overleger og professor- ene på topp dominerte, og de admini- strative hadde støttefunksjoner i sykehuset. Leger jobbet utfra et eget personlig engasjement og definerte selv grensene for sitt virke. Det var ikke kortere arbeidsdager enn i dag, men timene ble ikke telt på samme måte. Ved tusenårsskifte skjedde det noe med norsk helsevesen. Overgangen fra fylkeskommunalt eierskap og forvaltningsstyring, til statlig eierskap og foretaksorganisering, og dertil mål- og resultatstyring, endret ledelse- og rammevilkårene for sykehusene. Sykehusene ble egne rettssubjekter, og de ansatte ble underlagt arbeidsmiljøloven istedenfor tjenestemannsloven. Sakte, men sikkert ble hverdagen til sykehusansatte endret uten at overgangen kanskje kjentes altfor overveldende til å begynne med. Samtidig på 90-tallet hadde legene blitt vanlige lønnsarbeidere ved at det som tidligere var ulønnet ekstra vaktarbeid, frivillig innsats i lange kvelder for å dekke opp behovet til spesielt trengende pasienter, ble registrert og skulle lønnes etter faste tariffer. Lønnen gikk opp, men friheten gikk ned. Fra da av grep den moderne økonomien også sykehusene. Sykehus blir ofte karakterisert som profesjonsbyråkratier der koordinering skjer gjennom standardisering av arbeidsoppgaver og kategorisering innen- for medisinens ulike spesialiteter (9). Medisinens fagspesialisering har ført til at leger kan stadig mer om stadige mindre. Spesialiseringen har vært en suksess med tanke på de store medisinske fremskritt som er gjort de siste 60-70 årene. Sykehuset har bidratt til medisinens suksess ved å speile medisinens spesialisering i sin organisering. På et tidspunkt bikket imidlertid fordelen med den økte spesialiseringen og fragmentering av sykehusene over Fra lege til leder i det nye arbeidslivet Av Lars Erik Kjekshus, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo I denne korte artikkelen ønsker jeg å belyse hvordan endringer i norsk arbeidsliv generelt og sykehus spesielt kan sies å spille en rolle for den økende frustrasjonen blant leger i møte med ledelse og endrede rammebetingelser. ›› Ledere med legebakgrunn fortsetter i stor g ad å arbeide klinisk For legen er det relasjonen til pasienten som er grunnleggende og ledelse underordnet
OVERLEGEN 3-2016 11 til å bli en belastning fordi koordineringsutfordringene oppleves som uoverkommelige. Sykehusene fusjonerer og blir større for å håndtere den økte spesialiseringen. Det kreves større fagmiljøer for å kunne etablere egne vaktordninger også innen de små grenspesialitetene. Men pasientene opplever manglende koordinering på tvers av spesialiteter. De store sykehusene sprer seg over store geografiske områder og organiserer mange spesialiserte seksjoner. Oslo universitetssyke- hus har i dag 83 ulike avdelinger og nærmere 650 seksjoner (10). Innføringen av pakkeforløpsorganisering innen kreftbehandling er en direkte konsekvens av behovet for økt koordinering på tvers av spesialiteter. Kreftpasienter er spesielt utsatt fordi det er mange spesialister som er involvert i behandlingen. Pakkeforløpsorganiseringen inngår i sykehuset som en matriseorganisering som går på tvers av sykehusets fagspesialiserte seksjoner og avdelinger. Egne forløpsledere skal sikre pasientens vei gjennom alle fagsiloene og redusere ventetiden mellom hver stasjon. En forløpsleder ved et sykehus har en åpenbart viktig funksjon, men det er samtidig en av de mest frustrerende rollende du kan ha som leder i et sykehus. Oppgaven er å få alle spesialistene til å tenke på tvers og ta ansvaret for helheten i behandlingen. Alle tegn tyder på at forløpsorganisering er framtiden, men hvis sykehusene skal få dette til må grunnstrukturen gradvis endres fra å speile medisinens fagspesialisering til å følge pasientforløpene. Når sykehusene endelig organiseres etter pasientenes behandlingsforløp og ikke etter medisinens spesialisering vil sykehusene kunne bli mindre i størrelse og mer koordinerte. Fagspesialister må da hentes inn fra flere syke- hus, men det vil ikke lenger være slik at pasienter må sendes mellom sykehus. Men hvordan vil legerollen endre seg i takt med en slik omstrukturering? Og vil leger gå inn i lederroller som trengs i slike strukturer? Vi kjenner fra studier i andre europeiske land at det er en økende bekymring for at leger trekkes seg ut av ledelse og sentrale posisjoner. Særlig i England har man sett en svekkelse av kvaliteten og pasientsikkerheten der legene viser et tydelig disengasjement for drift og utvikling (11). Et forsøk på å demme opp for dette er etableringen av programmet Medical Engagement Scale (MES) der en ønsker å øke det generelle medarbeiderskapet og spesielt blant leger (11). Men for leger flest er det å ta ansvaret for organisasjonen og helheten fremmed. Det er relasjonen til pasientene som er det grunnleggende, og ledelse er underordnet. Ivan Spehars doktorgradsprosjekt fokuserte på transformasjonen fra lege til leder. Studiene viser at overgangen fra lege til leder kan være vanskelig. Når leger blir ledere blir lederlegitimiteten begrunnet i faget og baseres på at en er en dyktig fagutøver (12). Vi ser av studier at ledere med legebakgrunn i stor grad fortsetter å arbeide klinisk og langt på vei begrunner at dette er viktig for deres lederlegitimitet (13). Det ligger i fagets natur at det å være en dyktig fagutøver vil være å spesialisere seg, tilegne seg unik kompetanse. Fagspesialister er uunnværlige i sine felt og ansatt nettopp i kraft at de har en unik kompetanse. Ledelse basert på faglig legitimitet gir ledere som søker å være uunnværlige og står i kontrast til moderne ledelsesteorier som sier at ledere bør søke å gjøre seg mest mulig overflødige ved at ansatte leder seg selv. Dette bryter med fagets logikk som er å dyktiggjøre seg på et felt – å bli spesialist, bli unik og uunnværlig. Legeutdanningen er innrettet mot spesialisering og fokuset er på relasjonen mellom behandler og pasient og den spesifikke diagnosen. Men hverdagen sommøter den ferdigutdannede legen er mer kompleks og påvirket avmangfold av yrkesgrupper. Dette påvirker særlig den moderne lederrollen som spesielt er forventet at skal ta ansvar for organisasjonen, helheten og bidra til koordinering på tvers av yrkesgrupper. Mange leger ønsker ikke en slik lederrolle. De opplever at dette ikke er oppgaver som samsvarer med deres utdanning og karakteriserer dette ofte som «merkantile» eller «administrative» oppgaver (13). Videre ser vi at legerollen endres gjennom endring i utøvelse av faget og den medisinske praksis. Det står et samlet medisinsk fagmiljø bak utvikling av moderne evidensbasert medisin. Det vil si at den behandlingen som gis skal underlegges strenge vitenskapelig krav til dokumentasjon for virkning og effekter. Det er få som ikke omfavner og ser en klar nytte av at medisinen er evidensbasert og at det skapes en konsensus om gjeldene retningslinjer for beste dokumenterte medisinske behandlingsmetoder. Dette er sentralt i Når leger blir ledere blir lederlegitimiteten begrunnet i faget
OVERLEGEN 3-2016 12 organiseringen av tjenestene og det er sentralt i utdanningen av helsepersonell. Samtidig vektlegges i utdanningen, og i praksis, den enkelte leges autonomi og skjønn. Utbredelsen av mer standardiserte retningslinjer for behandling ut- fordrer nettopp autonomien. Det blir viktigere å kjenne til de gjeldene retningslinjene enn å erverve og utøve klinisk skjønn. Medisinske beslutninger må vise til nasjonale retningslinjer, og avvik fra disse må begrunnes. Legens rolle som skjønnsutøvere trues. Min påstand er at å være lege i dag er ikke like morsomt som det var for 30 år siden. Det er i mindre grad bruk av skjønn, og arbeids- oppgavene blir mer rutinepreget og standardiserte som følge av dokumenterte evidensbaserte retningslinjer. Legerollen endres på denne måten både innenifra ved utvikling av utøvelse av medisinsk praksis og etablering av den evidensbaserte medisinen, og utenifra i overgangen fra maskindominert industrialisme til den moderne informasjons- og kunnskapsbasert økonomien. I sum opplever legene mindre autonomi, mindre rom for skjønn og redusert handlingsrom i utøvelse av faget. Frustrasjonen rettes mot ledelsen og administrasjonen. Historisk har det alltid vært en konflikt mellom sykehusadministrasjonen og leger. Det har blitt forklart som en konflikt mellom ulike logikker der legene fokuserer på forholdet mellom pasient og behandler og legens primæroppgave er å søke optimal behandling for sin pasient. Administrativ logikk er tuftet på et syn på organisasjonen som et hele, og fokuset er på summen av pasienter som venter på behandling. Da blir spørsmålet ikke optimal behandling, men hva som er godt nok i forhold til begrensede ressurser. Ledelse i sykehus har handlet om å bygge bro mellom disse to logikkene i et forsøk på å redusere det som oppleves som en skyttergravskrig. I det offentlige ordskiftet, og spesielt mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og Den norske legeforening, kan det virke som om brobyggingen ikke lykkes og at frustrasjonen er tiltagende. Konflikten mellom Spekter og Den norske legeforening handler om retten til å bestemme over egen arbeidstid. Spekter argumenterer med en tatt- for-gitt-forståelse som legger den moderne informasjons- og kunnskapsbasert økonomien til grunn, der legene må innordne seg som alle andre arbeidstakere. Legenes kamp er forståelig, men det er få yrkesgrupper (med unntak av underbetalte forskere) som har en slik frihet over egen arbeidstid. Spørsmålet er om det er mulig å få i både pose og sekk. Forskningen viser at skal du tåle høy arbeidsbelastning er kontroll over egen arbeidstid en viktig faktor (2-5). Lønn er underordnet. For tre år siden skrev jeg i «Tidsskriftet» kronikken «Ta ledelsen tilbake!» som kommentar til kronikken «Ta faget tilbake!». Kronikken var ment som et forsøk på å utfordre legenes problembeskrivelse, men samtidig å ta på alvor den frustrasjonen mange opplever som en konsekvens av den nye styringsideologien, økte krav, trange rammer og opplevd manglende forståelse fra toppledelsen (14). Fortsatt tror jeg noe av løsningen på problemene i norsk helsevesen er økt mulighetsrom, få engasjerte medarbeidere inn i ledelse (medarbeiderskap), lederutvikling, men kanskje særlig at vi trenger leger som ledere som i større grad tar ansvar for helheten – det vil si også påtar seg ledelse av andre yrkesgrupper og på tvers av spesialiteter. Samtidig tror jeg en større forståelse for hva det nye arbeidslivet med et konstant krav om «on-line» fleksibilitet og mål og resultatstyring gjør med oss som arbeidstakere er viktig i forståelsen av den økte frustrasjonen mange opplever. • Referanser: 1. Aagestad C. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Satus og utviklingstrekk. Oslo: 2015 Contract No.: 3. 2. B ernstrøm V, Kjekshus LE. Leading during change: the effects of leader behavior on sickness absence in a Norwegian health trust. BMC Public Health. 2012;12:799. 3. Bernstrøm V, Kjekshus LE. Effect of organisational change type and frequency on long-term sickness absence in hospitals. Journal of Nursing Management. 2015;23(6):813-22. 4. H ead J, Kivimäki M, Martikainen P, Vahtera J, Ferrie JE, Marmot MG. Influence of change in psychosocial work characteristics on sickness absence: the Whitehall II study. Journal of Epidemiology and Community Health. 2006;60(1):55-61. 5. Jimmieson NL, Terry DJ, Callan VJ. A Longitudinal Study of Employee Adaptation to Organizational Change: The Role of Change-Related Information and Change-Related Self-Efficacy. Journal of Occupational Health Psychology. 2004;9(1):11-27. 6. S ennett R. The corrosion of character : the personal consequences of work in the new capitalism. New York: W.W. Norton; 1998. 7. Sørhaug T. Managementalitet og autoritetens forvandling : ledelse i en kunnskapsøkonomi. Bergen: Fagbokforl.; 2004. 8. Berg O. Medikrati, hierarki og marked. In: Album D, Midré G, editors. Mellom idealer og realiteter Studier i medisinsk sosiologi. Oslo: Ad Notam forlag AS; 1991. 9. Mintzberg H. Structure in fives : designing effective organizations. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall; 1983 1983. 10. Kjekshus LE. Gjennomgang og utvikling av organiseringen av Oslo universitetssykehus. Oslo: Oslo universitetssykehus, 2015. 11. Spurgeon P, Clark J, Ham C. Medical leadership : from the dark side to centre stage. London: Radcliffe; 2011. 12. Spehar I, Frich J, Kjekshus LE. Clinicians' experiences of becoming a clinical manager: a qualitative study. BMC Health Services Research. 2012;12(1):421. 13. Spehar I, Kjekshus LE. Medical Management in Norwegian Hospitals. Professions & Professionalism. 2012;2(1):42-59. 14. Kjekshus LE. Ta ledelsen tilbake! Tidsskrift for Den norske legeforening. 2013;133(9):938-9.
OVERLEGEN 3-2016 13 Forbedring av kvaliteten på medisinsk behandling er til enhver tid en av de viktigste utfordringene for helsevesenet. Institute for Healthcare Improvement (Boston, USA) opererer med et såkalt «Triple Aim» for kvalitetsarbeid: i) å forbedre pasientbehandling (kvalitet og opplevelse), ii) å fremme befolkningens helse og iii) og å effektivisere ressursbruken (lavere kostnader). 1 De siste årene har flere forskere argumentert for at man må utvide dette til «The Quadruple Aim», der gode arbeidsforhold for leger og øvrig helsepersonell må inkluderes som et sentralt mål. 2 Sikka og medarbeidere sier: «Mens de tre første målsettingene utgjør et rasjonale for at helsevesenet skal eksistere, blir den fjerde målsettingen et fundament for at de andre tre kan realiseres».3 Tidligere studier har i liten grad undersøkt alle disse sammenhengene i sin helhet. LEFO-Legeforskningsinstituttet vil derfor studere samspillet mellom strukturelle og kontekstuelle faktorer, legers jobbtilfredshet og betingelser for godt profesjonelt arbeid og disses betydning for kvalitet i pasientbehandlingen. Studien vil gjøres i tett samarbeid med et eller flere sykehus. Det er avgjørende at studien utformes slik at lokal klinisk praksis og erfaring integreres med forskningserfaring – sånn at studien blir nyttig for leger, øvrige ansatte og pasienter, samtidig som kunnskapen kan formidles via nasjonale og internasjonale vitenskapelige publikasjoner. De beskrevne sammenhengene er komplekse, For å belyse samspillet mellom faktorer i denne slags mange- fasetterte interaksjoner planlegger vi å bruke kombinasjoner mellom kvantitativ og kvalitativ metodologi. Legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet har pekt på viktigheten av å belyse disse sammenhengene, og bidrar med midler. Bra for legen - bra for pasienten? Sammenhenger mellom legers jobbtilfredshet og kvalitet i pasientbehandlingen er sentrale områder i et flerårig forsknings- og utviklingsprosjekt. Av Karin Isaksson Rø, Ph.d. instituttsjef, Legeforskningsinstituttet Referanser: 1. Berwick DM, Nolan TW, Whittington J. The triple aim: care, health, and cost. Health Affairs. 2008;27(3):759-769 2. Bodenheimer T, Sinsky C. From Triple to Quadruple Aim: Care of the Patient Requires Care of the Provider. The Annals of Family Medicine. 2014;12(6):573-576. 3. Sikka R, Morath JM, Leape L. The Quadruple Aim: care, health, cost and meaning in work. BMJ quality & safety. 2015: bmjqs-2015-004160. ›› TARIFFKURS 2017 PÅ DANSKEBÅTEN (Oslo-København-Oslo) onsdag 8. – fredag 10. februar Tillitsvalgte! sett av tiden NÅ
OVERLEGEN 3-2016 14 Denne artikkelen er basert på funn fra min egen doktorgradsavhandling om ledelse i spesialisthelsetjenesten (1), hvor målet var få en bedre forståelse av klinikeres motivasjon for og opplevelse av lederrollen, samt hvordan de utøver ledelse. Avhandlingen er basert på intervjuer og observasjoner av 30 avdelings- og seksjonsledere i to norske helseforetak (medisinsk og kirurgisk klinikk). Lederne hadde primært lege- og sykepleiebakgrunn. Jeg baserer meg i denne artikkelen på funnene som omhandlet legene. Opplevelsen av å bli leder Flere av legelederne i studien hadde opprinnelig ikke sett for seg at de skulle bli ledere. Veien inn i ledelse var kjennetegnet av tilfeldigheter og ulike former for press, for eksempel gjennom forventninger om at det nå var blitt vedkommende sin tur. Denne inngangsporten til lederrollen førte til at legene var lite forberedt på arbeidsoppgavene og utfordringene som ventet dem. De måtte tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter, blant annet om personalhåndtering, ledelse og krav til arbeidsmiljøet, samtidig som de forsøkte seg fram i den nye rollen. Tilværelsen som leder var preget av et stort arbeidspress og en opplevelse av manglende administrativ støtte. Lederrollen opplevdes som mer håndterbar for lederne som hadde lyktes med å delegere arbeidsoppgaver, men delegering var utfordrende på grunn av usikkerhet knyttet til hvilke oppgaver som kunne overlates til andre og hvor mye lederne burde ta tak i selv. Lederne trakk også fram at rollen til tider kunne oppleves som ensom, med liten sosial støtte. Utvikling av lederidentitet Ledere som identifiserte seg med rollen opplevde at de var trygge og kompetente som ledere, og at de hadde mulighet til å påvirke beslutninger. De hadde også mulighet til å utveksle erfaringer med andre ledere. Ledere som i liten grad identifiserte seg med lederrollen beskrev en større grad av autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet i rollen som fagperson, og omtalte seg selv primært som kliniker eller akademiker. Dette er viktige funn sett i lys av teorier om motivasjon og identitet. I psykologisk litteratur omtales kompetanse, autonomi og sosial støtte ofte som psykologiske behov (2). Disse behovene har i flere studier blitt relatert til en rekke aspekter knyttet til jobbmotivasjon, som blant annet jobbtilfredshet og utbrenthet, avhengig av om personen får oppfylt behovene sine på arbeidsplassen. Teorien tilsier at individer søker seg til aktiviteter som bidrar til at disse behovene oppfylles, og søker seg bort fra aktiviteter som står i veien for dette. Leger vil altså kunne identifisere seg med roller som oppfyller behovene for autonomi, kompetanse og sosial støtte, og søke seg bort fra andre roller. Identifisering med lederrollen ser ut til å kunne påvirke motivasjonen til å utvikle seg som leder, for eksempel gjennom å søke nye utfordringer og tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter (3). Hvis leger mistrives i lederrollen, er det mindre trolig at de vil legge inn innsatsen som kreves for å utvikle seg som leder. Gjør det vondt for leger å bli ledere? Av Ivan Spehar, Postdoktor, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Det har vært økt oppmerksomhet rundt rekruttering av leger til lederstillinger i helsevesenet. Begrensede økonomiske rammer, økende forventninger til kvalitet, og endringer i demografi og sykdomsbilde stiller krav til både ledelsesfaglig og medisinskfaglig kompetanse. Det har derimot vært lite kunnskap om legers motivasjon for lederrollen og hvordan de opplever og utøver denne rollen. ››
OVERLEGEN 3-2016 15 Hvorfor gjør det vondt å bli leder? I ett av intervjuene uttalte en lege: Sitatet over illustrerer vektleggingen av den kliniske eller faglige identiteten. Selv om ikke alle leger nødvendigvis vil tilbake i rollen som kliniker, så illustrerer sitatet hvordan det å være leder i noen tilfeller kan oppleves som en trussel mot den faglige identiteten. Det er nødvendig å anerkjenne at overgangen fra en klinisk til en ledelsesfaglig rolle kan kjennetegnes av opplevelser som tap og savn. Det gjør vondt å miste sosial tilhørighet og legitimitet, og det gjør «vondt» å forlate en rolle man er kompetent i til fordel for en rolle man innledningsvis kan oppleve som uoversiktlig og vanskelig. «Mykere» temaer som identitet, roller og motivasjon har tradisjonelt vært underprioritert i ledelsesutvikling og undervisning. Det er kjent fra forskningslitteraturen at roller som krever både faglig og ledelsesfaglig kompetanse, såkalte hybridroller, kan medføre utfordringer knyttet til rolle og identitet (4). Andersson (5) beskriver denne utfordringen allerede i tittelen på sin forskningsartikkel: «The medical leadership challenge in healthcare is an identity challenge». Målet er ikke at leger skal slutte å være fagpersoner straks de går inn i en formell lederposisjon, men de skal kunne være i stand til å forutse og håndtere de mulige spenningene som kan oppstå i hybridrollen. Fremtidige utfordringer krever økt behov for samarbeid, koordinering og ledelse på tvers av profesjoner og forvaltningsnivå. Dette krever at lederen har evne til å ta inn over seg flere ulike perspektiver. Veien videre Det er behov for en mer systematisk tilnærming til utvelgelse, rekruttering og utvikling av ledere med bakgrunn som lege. En slik tilnærming bør inkludere tidlig opplæring og støtte, for eksempel gjennom tilbud om mentorordninger. Rekruttering og utvikling av nye ledere handler også om bevisstgjøring av nåværende ledere, slik at de identifiserer, motiverer og oppmuntrer personer med talent for ledelse til å påta seg formelle ledelsesoppgaver. Formelle eller uformelle program lokalt eller nasjonalt kan bidra til økt kunnskap og motivasjon for ledelse, samt at man i større grad identifiserer seg som ledere (6). Ledere med legebakgrunn har behov for en bred ledelseskompetanse. Men kompetanseutvikling alene er ikke tilstrekkelig for å forberede leger på utfordringene de vil stå overfor som ledere i helsetjenesten. Det er også viktig å rette søkelys mot de psykologiske aspektene knyttet til lederrollen, som motivasjon, identitet og rolleforståelse. • Referanser: 1. S pehar I. Leadership in Norwegian hospitals: a qualitative study of clinical managers' pathways, identities, and influence strategies. Doktorgradsavhandling. Oslo: Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 2015. 2. Deci EL, Ryan RM. The «what» and «why» of goal pursuits: human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry 2000; 11: 227–268. 3. Lord RG, Hall RJ. Identity, deep structure and the development of leadership skills, The Leadership Quarterly 2005; 16: 591-615. 4. O'Riordan C, McDermott, A. Clinical managers in the primary care sector: do the benefits stack up? Journal of Health Organization and Management 2012; 26: 621-40. 5. Andersson T. The medical leadership challenge in healthcare is an identity challenge. Leadership in Health Services 2015, 28(2), 83 – 99. 6. Spehar, I. Evaluering av piloten i Ledermobiliseringsprogrammet i regi av Nasjonal ledelsesutvikling. Rapport mars 2016. Oslo: Universitetet i Oslo. «I løpet av et par år uten klinisk arbeid […] mister jeg mine ferdigheter, og det vil kreve en ganske lang rehabilitering å komme tilbake. Det vil si at jeg selger meg til ledelse, og brenner broene bak meg etter hvert. Etter en tid vil det bli vanskeligere og vanskeligere for meg å komme tilbake i det jeg setter pris på her i verden, nemlig å behandle pasienter.» (kirurg og avdelingsleder)
OVERLEGEN 3-2016 16 ›› I sykehus vil det som følge av nivåinndelingen være en spenning mellom toppnivået og nivået hvor selve tjenesteytingen foregår – det kliniske og operative nivå. Dette er et uttrykk for at sykehus er virksomheter hvor verdier i stor grad skapes i frontlinjen av profesjonelle som besitter spesialisert kunnskap innen sitt område. Virksomheten vil således måtte ledes faglig «nedenfra» i tillegg til at den må styres og ledes «ovenfra». Ulike modeller Den enhetlige ledelsesmodellen man innførte for spesialisthelsetjenesten i Norge i 2001 avløste en todelt profesjonsbasert modell (avdelingsoverlege og avdelingssykepleier) som hadde etablert seg. Internasjonalt praktiseres ulike modeller for ledelse i sykehus, og eksempler på alternative modeller på nivå 2 eller lavere kan være: • En todelt modell bestående av en person med medisinsk bakgrunn og en person med en økonomisk-administrativ bakgrunn (slik som i Mayo-klinikken og en rekke andre sykehus i USA) • En teambasert modell bestående av 3-4 personer med ulike bakgrunn innen medisin, økonomi, personalledelse og evt. sykepleie, og hvor teamet står samlet ansvarlig (slik som f.eks. «matrix-modellen» som er etablert i Geisinger Health System i USA) Det kan være ulik grad av symmetri i relasjonene innen slike dyader eller team. Man kan ha en likeverdig dyade eller et team som deler ansvar og som er sammen om å fatte beslutninger, eventuelt med en roterende ledelse. Alternativt har man et lederteam hvor én person er den øverste leder. Slike alternative modeller ble diskutert i utredningen Pasienten først! (NOU 1997:2). Man konkluderte til slutt med at enhetlig ledelse var mest egnet, hvilket er i tråd med prinsipper innen ny offentlig styring og ledelse som vektlegger klare ansvarslinjer og enhetlig ledelse. I rundskriv I-2/2013 om lederansvaret i sykehus stadfestes dette: «For hver organisatoriske enhet i sykehuset skal det etter bestemmelsen være én leder som har det overordnede og helhetlige ansvaret for virksomheten i enheten, både administrativt og faglig. En organisatorisk enhet vil være en enhet som er tillagt forvaltning av nærmere angitte ressurser, herunder personalressurser. Typiske enheter vil være klinikk (divisjon eller lignende), avdeling eller tilsvarende, og seksjoner.» Fordelen med todelte og teambaserte modeller er at leger kan velge å påta seg en mer differensiert og avgrenset lederrolle som medisinsk og faglig leder. En slik modell vil kreve mindre breddekompetanse innen andre felt enn det dagens modell med enhetlig ledelse legger opp til. Modeller som avviker fra prinsippet om enhetlig ledelse kan på den annen side føre til en pulverisering av ansvaret og resultere i at konflikter på tvers av ulike typer Modeller for ledelse i sykehus Av Jan Frich, professor, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Ledelse i sykehus handler om mer enn kun å lede faget – en leder vil måtte ta et helhetlig ansvar for alle sider av virksomheten. Leger som er ledere må ha innsikt i, og i noen grad også beherske, andre typer prosesser, virkemidler og styringslogikk enn medisin. Avhengig av nivået i organisasjonen vil det stilles ulike krav til rollen og kompetansen som kreves. Én måte å inndele ledernivåer på kan være følgende: • NIVÅ 1: Hel organisasjon (toppledelsen, direktør) • NIVÅ 2: Tjenesteovergripende ledelse/deler av organisasjon («mellomledelse») • NIVÅ 3: En avdeling/ledelse av flere team (avdelingsledelse) • NIVÅ 4: Ledelse av deler av en avdeling/ett team (seksjons- og enhetsledelse) • NIVÅ 5: Eventuelle ytterligere nivåer
OVERLEGEN 3-2016 17 logikker (typisk medisinske versus økonomiske hensyn), gir seg utslag i konflikter mellom personene i dyaden eller teamet. En modell med enhetlig ledelse tydeliggjør på sin side ansvarslinjene og at det er én person som er den ansvarlige. Matriseorganisering Det finnes eksempler på at sykehus er organisert slik at man i praksis fortsatt opererer med profesjonsbasert todelt ledelse på avdelingsnivået, eksempelvis ved at sykepleiere eller andre grupper er organisert i egne avdelinger/seksjoner og leger er organisert i egne tverrgående «avdelinger». En slik profesjonsbasert matriseorganisering gir fleksibilitet, men krever aktiv ledelse langs begge aksene i matrisen for at modellen skal fungere. En svakhet ved slike modeller er at det lett skapes uklarhet om ansvar og eierskap til utfordringer, og at konflikter som oppstår må løftes opp på et høyt nivå der ansvarslinjene samles i en enhetlig og helhetlig ledelse. Det er grunn til å spørre om slike matrisemodeller er i tråd med rundskriv I-2/2013 og spesialisthelsetjenestelovens bestemmelser om at det på alle nivå i sykehuset skal være én ansvarlig leder som skal ta et helhetlig ansvar for alle sider av virksomheten. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober 2015 på høring et forslag til ny forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten, hvor departementet ønsker at internkontroll blir en integrert del av virksomheten. Forslaget stiller krav om at det skal etableres et helhetlig styringssystem som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Det vil være nødvendig å rette søkelys mot den interne organiseringen i sykehus dersom et slikt helhetlig system skal etableres på et operativt og klinisk nivå. Stedlig ledelse? Under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 17.3. 2016 vedtok Stortinget at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus: «Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.» Det har i etterkant oppstått diskusjoner om hvor stor grad av fleksibilitet man kan tillate med hensyn til stedlig ledelse. Både i politikk, organisasjonsliv og i næringslivet har man «stedsovergripende» ledelse på høyere organisatoriske nivå, og det er derfor viktig å tydeliggjøre hvilket organisatorisk nivå man snakker om. En rekke helseforetak består i dag av ulike sykehus, og en bokstavelig tolkning av Stortingets vedtaket vil resultere i en tredobling av antall sykehusdirektører i Norge. Vi har sett flere eksempler på stedsovergripende ledelse fra nivå 2 og på lavere nivå. Ledelse «på tvers» i et helseforetak kan fremme en hensiktsmessig bruk av ressurser, fordeling av arbeidsoppgaver og funksjoner. Svakheten med slike løsninger er at lederen likevel får et stort ledelses- og kontrollspenn, og er mindre tilgjengelig på de enkelte lokalitetene. Det kan følgelig være krevende å ivareta lederfunksjonen på en god måte. Vurdert ut fra kriterier for god styring vil gjennomsiktigheten med hensyn til beslutninger, involvering og deltakelse kunne lide i modeller uten en stedlig leder. Muligheten for ansvarliggjøring av enhetene vil også kunne svekkes, fordi det blir dårligere kontakt mellom ledelsen og det kliniske og operative nivået. Kompetanse og lederstøtte Modellen med enhetlig ledelse stiller store krav til de som påtar seg en lederrolle. Sykehus er svært komplekse virksomheter å lede og ledere må i tillegg til det faglige ha innsikt i ulike områder som juss, økonomi, kvalitetsmåling, brukerinvolvering, personalhåndtering osv – man må være en helhetlig leder. Snarere enn å skue tilbake til tiden med en todelt profesjonsbasert modell bør leger se mulighetene i dagens modell. Det er avgjørende at ledere har tilgang til og bidrar til å etablere et team av personer som kan gi nødvendig avlastning og støtte. Videre er det nødvendig å etablere arenaer som sikrer at leger som påtar seg en lederrolle utvikler tilstrekkelig bred kompetanse og kvalifikasjoner. I Storbritannia er det eksempelvis etablert en spesialitetsovergripende forening for medisinsk ledelse under The Academy of Medical Royal Colleges (Faculty of Medical Leadership and Management), hvor formålet er å skape en slik arena, og å styrke legers kompetanse innen ledelse og administrasjon. I den medisinske kultur og i grunn- og spesialistutdanningene må det arbeides systematisk med å anerkjenne at rollen som leder og «helsesystemlege» krever tilleggskompetanse, og samtidig utgjør en viktig del av faget. • Sykehus er svært komplekse virksomheter å lede og ledere må i tillegg til det faglige ha innsikt i ulike områder som juss, økonomi, kvalitetsmåling, bruker- involvering, personalhåndtering osv – man må være en helhetlig leder.
OVERLEGEN 3-2016 18 Jeg hadde på Vårkurset gleden av å snakke om Pasientsikkerhetskultur/ arbeidsmiljø – to sider av samme sak. God ledelse og involvering gjør en forskjell – alltid til det bedre, er min erfaring. Ikke minst gjelder det i pasientsikkerhetsarbeidet. Ledelse danner rammen for hvordan vi samhandler og får til resultater. Involverende ledelse gir tillit og trygghet på arbeidsplassen – også fordi ledelsen blir bedre kjent med den enkelte medarbeider og egen virksomhet. Tilstedeværelse og evne til innlevelse er viktig i ethvert lederskap. I de år jeg har vært generalsekretær i Legeforeningen har jeg ofte møtt team av stolte kolleger som engasjert forteller om arbeidet sitt. Tilhørighet og eierskap til jobben trer tydelig fram. Det er like hyggelig og lærerikt hver gang. Jeg har mange ganger reflektert rundt den energien og kraften som ligger i et team som kjenner det slik. Tenk hva det kunne ha utløst hvis det var gjennomgående i hele organisasjonen. Når jobben oppleves slik går det igjen at ledelsen viser respekt og tillit, verdsetter og anerkjenner den jobben som gjøres. Samtidig er ledelsen seg bevisst betydningen av god tilrettelegging, og ikke bare styring. Det bygger en selvstendighet til å gjøre en bra jobb og en Av Generalsekretær Geir Riise, Den norske legeforening Involverende lederstil og arbeidsmiljø ›› I etterkant av Overlegeforeningens Vårkurs er jeg blitt spurt om å komme med noen refleksjoner om betydningen av involverende lederstil og arbeidsmiljø. Foto: Jon Helle
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy