Overlegen nr. 3 - 2016

OVERLEGEN 3-2016 16 ›› I sykehus vil det som følge av nivåinndelingen være en spenning mellom toppnivået og nivået hvor selve tjenesteytingen foregår – det kliniske og operative nivå. Dette er et uttrykk for at sykehus er virksomheter hvor verdier i stor grad skapes i frontlinjen av profesjonelle som besitter spesialisert kunnskap innen sitt område. Virksomheten vil således måtte ledes faglig «nedenfra» i tillegg til at den må styres og ledes «ovenfra». Ulike modeller Den enhetlige ledelsesmodellen man innførte for spesialisthelsetjenesten i Norge i 2001 avløste en todelt profesjonsbasert modell (avdelingsoverlege og avdelingssykepleier) som hadde etablert seg. Internasjonalt praktiseres ulike modeller for ledelse i sykehus, og eksempler på alternative modeller på nivå 2 eller lavere kan være: • En todelt modell bestående av en person med medisinsk bakgrunn og en person med en økonomisk-administrativ bakgrunn (slik som i Mayo-klinikken og en rekke andre sykehus i USA) • En teambasert modell bestående av 3-4 personer med ulike bakgrunn innen medisin, økonomi, personalledelse og evt. sykepleie, og hvor teamet står samlet ansvarlig (slik som f.eks. «matrix-modellen» som er etablert i Geisinger Health System i USA) Det kan være ulik grad av symmetri i relasjonene innen slike dyader eller team. Man kan ha en likeverdig dyade eller et team som deler ansvar og som er sammen om å fatte beslutninger, eventuelt med en roterende ledelse. Alternativt har man et lederteam hvor én person er den øverste leder. Slike alternative modeller ble diskutert i utredningen Pasienten først! (NOU 1997:2). Man konkluderte til slutt med at enhetlig ledelse var mest egnet, hvilket er i tråd med prinsipper innen ny offentlig styring og ledelse som vektlegger klare ansvarslinjer og enhetlig ledelse. I rundskriv I-2/2013 om lederansvaret i sykehus stadfestes dette: «For hver organisatoriske enhet i sykehuset skal det etter bestemmelsen være én leder som har det overordnede og helhetlige ansvaret for virksomheten i enheten, både administrativt og faglig. En organisatorisk enhet vil være en enhet som er tillagt forvaltning av nærmere angitte ressurser, herunder personalressurser. Typiske enheter vil være klinikk (divisjon eller lignende), avdeling eller tilsvarende, og seksjoner.» Fordelen med todelte og teambaserte modeller er at leger kan velge å påta seg en mer differensiert og avgrenset lederrolle som medisinsk og faglig leder. En slik modell vil kreve mindre breddekompetanse innen andre felt enn det dagens modell med enhetlig ledelse legger opp til. Modeller som avviker fra prinsippet om enhetlig ledelse kan på den annen side føre til en pulverisering av ansvaret og resultere i at konflikter på tvers av ulike typer Modeller for ledelse i sykehus Av Jan Frich, professor, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Ledelse i sykehus handler om mer enn kun å lede faget – en leder vil måtte ta et helhetlig ansvar for alle sider av virksomheten. Leger som er ledere må ha innsikt i, og i noen grad også beherske, andre typer prosesser, virkemidler og styringslogikk enn medisin. Avhengig av nivået i organisasjonen vil det stilles ulike krav til rollen og kompetansen som kreves. Én måte å inndele ledernivåer på kan være følgende: • NIVÅ 1: Hel organisasjon (toppledelsen, direktør) • NIVÅ 2: Tjenesteovergripende ledelse/deler av organisasjon («mellomledelse») • NIVÅ 3: En avdeling/ledelse av flere team (avdelingsledelse) • NIVÅ 4: Ledelse av deler av en avdeling/ett team (seksjons- og enhetsledelse) • NIVÅ 5: Eventuelle ytterligere nivåer

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy