Overlegen nr. 3 - 2016

OVERLEGEN 3-2016 36 Et drøyt år senere ble både minister og helseregionens sjef byttet ut. I ettertid peker mange på nedleggelsen av Aker og pasientoverføringen som forklaring på fadesen. Aker-nedleggelsen gjorde nok prosessen vanskeligere, men også de opprinnelige fusjonsplanene mellom Ullevål og Rikshospitalet var bygget på ønsketekning. Rikshospitalet, bygd for lite og uten mulighet til utvidelse Ideen om å fusjonere de store sykehusene i Oslo verserte i det politiske miljø i mange år før 2007. Enkelte husker tilbake til striden allerede før vedtaket om et nytt Rikshospital. Bygget ble vedtatt i 1992, og sluttført i 2000 til en kostnad på 5 milliarder. I forkant av vedtaket foregikk en lang tautrekningsprosess hvor særlig miljøene utenfor Oslo gikk sterkt i mot et nybygg. Det ble i stedet pekt mot en utvidelse av Ullevål. Daværende dekan ved det medisinske fakultet i Bergen skal ha uttalt at han ville ha en statue av seg selv på utsiden av Haukeland, med påskrift: «Denne mann forhindret at Oslo fikk et nytt Rikshospital!». Departementsråd Lande Hasle har senere uttalt at sykehuset bevisst ble lagt på en trang tomt uten mulighet for senere utvidelse. Bygningene ble bygget uten mulighet for påbygg i høyden. Slik skulle det nye sykehuset holdes i tømme. Skjult skatt, flere hundre millioner i årlige innsparinger ? Allerede 4 år etter ferdigstillelsen av sykehuset fikk planene om samlokalisering ny giv. I 2004 leverte McKinsey en rapport til departementet om muligheter ved sammenslåing av sykehusene. Her ble det fremstilt et årlig innsparingspotensiale i flere hundre- millioners klassen. Kalkylene som ble lagt til grunn, var i beste fall optimistiske. Og at det splitter nye sykehuset på Gaustad ikke kunne utvides var tilsynelatende uteglemt. Men med utsikter til en «skjult skatt», innsparinger som ville gi flere hundre millioner i avkastning årlig, fikk prosessen fart. I fusjons- planene Helse Sør-Øst etter hvert la frem, ville gevinsten allerede første år være 300 millioner, og ved endelig samordning hele 800 millioner. Gevinsten skulle ikke bare finansiere sykehusfusjonen, «innsparingene ville komme regionen og hele landet til gode», formulerte Helse Sør-Øst. Med en slik retorikk ble vedtaket om sammenslåing hastevedtatt i Stortinget uten betydelig motstand. Dermed startet den lange marsjen − etter en gevinst ingen så langt har sett snurten av. Innsparingene ble til budsjettoverskridelser i milliardklassen, og til tross for at både helseregion og departement ved ekstrabevilgninger forsøker å sanere underskuddene, går sykehusene stadig med underskudd. Produktiviteten forblir lav. OUS har utviklet seg til en betydelig økonomisk byrde for regionen, mens landet for øvrig ikke er særlig berørt. Den svake utviklingen i sykehuset har kanskje til og med kunne oppleves som fordelaktig i enkelte kretser. Ørkenvandring. Nye planer uten økonomi. Under den snart ti-år lange ørken- vandringen har planer kommet og gått. Vår tidligere direktør Siri Hatlen la frem «Arealutviklingsplan 2025» i 2011. Planen var sletts ikke verst, men uten at den forespeilede innsparingen var realisert fantes ingen finansiering, og planen ledet bare frem til direktørens avskjed. Da helsedepartementets ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein inntok direktør-stolen i 2011, vakte det håp blant mange om en ny retning for vandringen. Men etter 3 år brast nok mange forhåpninger. Et visjonært, men urealistisk løsningsalternativ; Campus OUS, et gigantisk sykehus på den ganske umulige tomta på Gaustad. Etter at det politiske miljø vendte tommelen ned for Campus, har planene blitt omarbeidet og fått ny drakt. Dessverre har ikke realismen i prosjektet endret seg. Finansieringen baseres stadig på eventyr. I løpet av 5 år skal sykehuset effektivisere med langt over en milliard for å finansiere nybyggene. «Skatten» skal finnes. KapasitetsproblHva nå OUS? ›› Av Christian Grimsgaard, nestleder i Overlegeforeningen Foto: Dagens medisin Det nærmer seg 10 år siden sykehusfusjonen i Oslo startet ut − med sammenslåingen av landets to største helseregioner i 2007. Formålet var å få til en bedre samordning og ressursutnyttelse ved Ullevål og Rikshospitalet. Men problemene tårnet seg raskt opp, og det fusjonerte sykehusets direktør måtte gå allerede i juni 2011.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy