LEDERFORUM: Of representerer også spesialister i lederstillinger Her inviterer vi medlemmer i lederstillinger til å reflektere OVERLEGEN 3-2016 42 Det er snart 45 år siden jeg begynte som pleiemedhjelper og i overkant av 40 siden jeg var studentvikar ved Fylkessykehuset på Gjøvik. I de siste 30 årene har jeg jobbet ved det som nå er Oslo universitetssykehus og i 25 av disse i ulike lederstillinger som avdelingsleder, divisjonsdirektør eller klinikkleder. Når jeg ser tilbake er det de enorme framskrittene som har skjedd innen medisinen og pasientbehandlingen som er mest iøynefallende. Disse blir som regel skapt gjennom forskning og fagutvikling, drevet fram av sterke fagmiljøer der dedikasjon, kreativitet, entusiasme og offervilje er viktige ingredienser. Framskrittene kommer sjelden som følge av at toppledere beslutter satsninger, men snarere som følge av at fagpersoner selv utvikler og implementer faglige forbedringer. Ofte med store kostnader i kjølvannet der tankegangen – spesielt tidligere - at det er «lettere å få tilgivelse enn tillatelse» rådet. Et annet hovedtrekk er hvordan pasienters stemme i dag i langt større grad enn den gang er med og styrer arbeidet vårt - heldigvis. Legen var den som visste pasientens beste, forvaltet deres interesser og tid – på godt og vondt. Det gode ved at legen sto på for pasientens beste. Det vonde at respekten for medbestemmelse i hovedsak var fraværende. Mange toneangivende klinikere manglet rett og slett folkeskikk og respekt for pasientene. Pasienter var tidvis objekter snarere enn medmennesker i en pasientrolle. Jeg vil på ingen måte tilbake til «de gode gamle dager», men det er noe i det gamle som har en egenverdi jeg er redd for at vi i dag er i ferd med å miste. Dedikasjonen, entusiasmen, kreativiteten og gleden ved å jobbe med pasienter er noe som må dyrkes og pleies. I motsetning til i dag var ledelse tidligere oftest nær og tilstede og kunne bidra til nettopp dette. Siden jeg kom til sykehuset i 1985 har jeg vært engasjert både i fagutvikling og utvikling med tanke på pasienters beste. I de første årene som leder opplevde jeg å kunne bidra til begge deler. Med årene har det etter min mening skjedd en endring i negativ retning. Dette er det er mange årsaker til der noen av de mest sentrale er; etablering av overordnede og fjerne beslutningsstrukturer, byråkratisering, ensidig fokus på bunnlinjen og ikke minst hvordan utøvelsen av ledelse i disse komplekse strukturene fungerer. Dette er det god grunn til å reflektere over og spesielt hvordan vi som leger forvalter ledelse i dag. For få år siden var det å gå inn i en toppstilling sett på som et lite attraktivt og verdsatt legevalg. «At du orker», er noe jeg ofte har hørt av kolleger. Med tida har flere valgt dette og i dag bekles topplederstillingene i mange sykehus av kolleger. Dette skulle kunne medføre at det «gode i det gamle» ble sikret. Men slik er det ikke blitt, snarere nesten tvert i mot. Med store og komplekse strukturer – ikke minst ved OUS som er blitt en koloss på leirføtter - er det mer enn noen gang stort behov for koordinering og tilrettelegging. Dette behovet øker når sykehusene blir større og mer komplekse. I praksis taper tilretteleggingen for et stadig mer omfattende byråkrati. Politimannen Per Bleiklia, som er direktør i en forholdsvis liten sykehusorganisasjon, har forstått dette, og vektlegger tilrettelegging som sin hovedoppgave. Direktører i langt større organisasjoner kunne ha stor glede av en studietur til Ringerike. I stedet har jeg opplevd at noen av dem nærmest smiler litt av Per, og måten han styrer Ringerike på. Hva mener jeg så med å tilrettelegge for god pasientbehandling? La meg ta noen eksempler. Ved sykehuset vårt har vi to mottaksavdelinger med to svært forskjellige innrettinger. Ved Ullevål tar vi imot alvorlige akuttpasienter uten diagnose ved innkomst. Et sterkt faglig team bestående av alle typer spesialister trår til for å sikre pasienten rett behandling til rett tid. Mottagelsen ved Rikshospitalet er bygget og organisert med tanke på å ta i mot pasienter som allerede har Hva er problemet med helseledelsen i dag? Dagens helseledelse opererer fjernt fra både pasienter og det helsepersonalet som diagnostiserer og behandler pasientene. Konsekvensene er en rekke organisatoriske grep og rutiner i strid med pasientens interesser. Løsningen er at toppledelsene ved norske sykehus gir seg selv følgende hovedoppgave: Tilrettelegge for god pasientbehandling. ›› Av Olav Røise Foto: Julie Kalveland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy