OVERLEGEN 3-2016 47 Vår egen redaktør, Arild Egge, deltok i debatten om negativ omtale av leger i pressen, klagesaker og hvordan dette påvirker enkeltpersonene bak navnene og hendelsene. I løpet av debatten sa Egge noe til ettertanke, nemlig at tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten de er avhengig av, kan bli ødelagt av omtrentlig realitet. Det var godt sagt. Er sosiale medier egnet for debatt? Wasim Zahid, ofte omtalt som «Twitter- legen» gjorde greie for hvordan han bruker sosiale medier i sitt virke som lege, forsker og skribent. Han sier klart, at hvem du er, har en god del å si for å kunne innlede til debatt i media. Selvsagt har også innholdet betydning. Panelet var enige om at Facebook var en bedre plass å debattere enn Twitter. Twitter har begrenset antall tegn som fører til at man må spisse formuleringene. Det kan være bra, med det kan også føre til misforståelser som må oppklares i ettertid. Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet 406 klagesaker i fjor og avga uttalelser i 142 av disse. Har PFU for mye makt? Klarer de å være objektive i sin vurdering av saker skrevet av «sine egne»? Flere saker blir stanset/forenklet før de kommer inn for behandling i PFU som består av 7 medlemmer. For å minimere antall klagesaker mente journalistene at redaktørene bør kreve at legene blir fritatt taushetsplikten før en pasients sak blir trykket. Dette for at legen skal få mulighet til å forklare og/eller forsvare seg. Og hvis man som lege tar kontakt med journalisten, og journalisten ikke vil prate med deg, kan redaktøren kontaktes. Rettelser og beklagelser skal kreves om feilinformasjon er trykket. Lege Margit Steinholt problematiserte at fremdeles så ser man at medier dømt i norsk rett samt henlagte saker i Helsetilsynet, henviser til at de ble frifunnet i PFU. Så kanskje de har uhensiktsmessig mye makt likevel? Oslo legeforening inviterte til «Åpent debatt-møte – Helsedebatten – ser vi hele bildet?» Litteraturhuset var tettpakket med interesserte og engasjerte samfunnsborgere. Her diskuterte man makt i helsetjenesten. Er det pasientorganisasjonene, journalistene, legene, politikerne eller direktoratene som dikterer i hvilken retning helsetjenesten skal gå? Hvorfor ble ikke de fire RHF- direktørene som forvalter helsekronene, nevnt med et eneste ord i denne sammenheng? Jørgen Skavland og Bernt Rognlien var enige om at de i de fleste spørsmål var uenige. Aftenspostens Tine Dommerud på sin side mente at det ikke var journalistene som skapte denne debatten mellom skolemedisin og alternative behandlingsmetoder, men at de ulike meningene allerede ligger der. Skavlan var særlig klar på, at hva de voksne gjør er en ting, men at de må la være å sykeliggjøre sine barn. KVAKKSALVERI OG KONSERVATIV SKOLEMEDISIN: Dommerud - Journalister kan ikke skrive på samme måten nå som for 30 år siden, umulig å skrive om f.eks. askeavkok nå uten kritiske spørsmål. LOJALITETSKRAVENE: Lojalitet- venn eller fiende? Ulla Dorthe Mathisen, Foretakstillitsvalgt UNN og Even Reinertsen, tidligere avdelingssjef ved Sykehuset Innlandet, har begge sett og følt på kroppen hva arbeidsgiver av og til legger i lojalitetsbegrepet, når man melder fra om forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy