OVERLEGEN 3-2016 49 Kort om bestemmelsens bakgrunn og formål Bestemmelsen trådte i kraft i 2001 etter flere offentlige diskusjoner og utredninger om hvordan sykehus bør organiseres og ledes. Tidligere lovgivning hadde ikke konkret regulert spørsmålet om flere personer kunne være ledere for en og samme organisatoriske enhet i et sykehus. I mange sykehus var det vanlig at sykehus- avdelinger hadde såkalt «delt ledelse», gjerne delt mellom en lege som ledet legene, og en sykepleier som ledet sykepleierne. Slik organisering hadde høstet kritikk bl.a. for å føre til uklare ansvarsforhold. I forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven § 3-91 understrekes betydningen av at klare ansvarsforhold «er en viktig premiss for at sykehus skal oppfylle kravet til forsvarlighet og sykehusets øvrige målsettinger», samt at dette kravet er «særlig viktig i sykehusvesenet, ikke minst fordi en ansvarspulverisering kan ha store konsekvenser for den enkelte pasient». Til tross for prinsippet om én ansvarlig leder på alle nivå er det likevel anledning til å praktisere ulike samarbeidsformer innenfor sykehusets organisatoriske enheter, for eksempel ved bruk av ledergrupper. Hovedformålet med bestemmelsen er således å sørge for at sykehus har klare ansvarslinjer på alle nivåer i organisasjonen. Nærmere om § 3-9 Bestemmelsen er inntatt i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 3 om «Særlige plikter og oppgaver». Spesialisthelsetjenesteloven regulerer ansvar, plikter, rettigheter og organisering for alle som tilbyr eller yter spesialisthelse- tjenester. Loven gjelder private og offentlige tjenesteutøvere, uavhengig av om det er inngått avtale med regionale helseforetak. «Spesialisthelsetjeneste» er en samlebetegnelse på de helsetjenester som ikke er lagt til kommunalt nivå. Bestemmelsen lyder: «§ 3-9. Ledelse i sykehus Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.» Bestemmelsen angir hvordan ledelses- ansvar på sykehus skal organiseres. Den gjelder alle typer offentlige og private sykehus, både somatiske og psykiatriske. Ut over kravet i § 3-9 er organiseringen av lederstruktur, og lignende, i liten grad regulert i konkrete krav. Sykehuset vil derfor ha stor grad av styringsrett med hensyn til den nærmere organisering innenfor rammen av § 3-9. Det er imidlertid en forutsetning at denne styringsretten utøves innenfor de alminnelige rammer i lov, mv. Forsvarlighetskravene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven er her sentrale. Hva anses som én organisatorisk enhet? I lovens forarbeider er det redegjort for hva som skal anses som en organisatorisk enhet i § 3-9s forstand: «Bestemmelsen retter seg inn mot organisatoriske enheter som i henhold til sykehusets struktur og beslutningssystem er tillagt forvaltningen av nærmere angitte ressurser, herunder Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no ›› Innlegg av Lene Brandt Knutsen, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 om ledelse i sykehus stiller krav til hvordan sykehus skal organiseres. Bestemmelsen pålegger sykehus å ha én ansvarlig leder på alle nivå, og fastslår prinsippet om «enhetlig ledelse» i sykehus. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 om ledelse i sykehus Foto: Thomas Barstad Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy