OVERLEGEN 3-2016 52 Av leder i FaMe Cecilie Risøe ›› De 45 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen og en fagmedisinsk forening skriver innlegg i hvert nummer. Grunnutdanningen I skrivende stund har Helsedirektoratet to viktige forslag ute på høring: Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og Felles kompetansemoduler. Jeg håper mange av dere inviteres til og benytter mulighet til å gi faglige innspill via arbeidsgiver. En nær beslektet sak som var oppe til debatt på Legeforeningens landsstyremøte i mai, er foreningens rapport Prosjekt grunnutdanning. Saken er viktig for de fagmedisinske foreningene, ikke minst fordi vurdering og påvirkning av den medisinske grunnutdanningen er en av deres fem lovpålagte oppgaver. Rapporten er utarbeidet ved nedsettelse av prosjekt- og referansegruppe i mars 2014, diskusjon av foreløpig rapport på landsstyremøtet i 2015, justeringer basert på innspill i møtet, ny høringsrunde åpen for alle underforeninger og ny diskusjon på landsstyremøtet i år. Sentralstyret fikk fullmakt til å sluttføre rapporten og har vedtatt en endelig versjon i august. Siste høringsrunde og debatten på landsstyremøtet konsentrerte seg om fem spørsmål: • Nasjonal eksamen og konsekvens for utdanningen • Bør Norge utdanne en større andel av legene selv • Hvordan heve undervisningens status • Hvordan sikre gode kliniske læringsarenaer som tillater lengre tilknytning for studentene • Hvordan bedre kjønnsbalansen i grunnutdanningen. Rapporten favner selvsagt bredere enn dette og bør leses av interesserte når den blir tilgjengelig. Forslaget om nasjonal eksamen gjenspeiler et politisk ønske om å harmonisere utdanningen ved de medisinske fakultetene. Det finnes i dag ingen felles beskrivelse av hva en norskutdannet lege skal kunne. Det er bred enighet i foreningen om at det ikke bør være et mål at grunnutdanningene i Norge må være like eller må bygge på samme pedagogiske prinsipper. Universitetene bør i størst mulig grad beholde sin akademiske frihet og ikke pålegges rigide rammeplaner. Det viktigste må være at grunnutdanningene holder god kvalitet, gir tid til selvstudium og refleksjon og har gode læringsarenaer som utvikler gode kliniske ferdigheter og god pasient- legekommunikasjon. Medisin er et profesjonsstudium med stor grad av praktisk ferdighetstrening. En nasjonal eksamen vil høyst sannsynlig bli en flervalgsoppgave som kun tester teoretisk kunnskap. Det politiske ønsket om økt harmonisering kan møtes med utvikling av nasjonale læringsmål som et minste felles multiplum. Felles læringsmål har bred støtte. Det er også enighet om at før en eventuell nasjonal eksamen innføres, må formålet med eksamen klargjøres. Hovedformålet bør ideelt sett være å sikre kvaliteten på utdanningen, ikke å vurdere hver enkelt kandidat. Legeforeningen ønsker ikke at resultatet av en nasjonal eksamen skal brukes som en viktig del av ansettelsesgrunnlaget for LIS-1-stilling (turnus), men dersom det blir resultatet, må eksamen også være åpen for utenlandsstudenter. Arbeidet med felles læringsmål er alt i gang ved fakultetene som også har ambisjoner om å innføre en nasjonal eksamen, men det er uklart om dette blir en felles faglig prøve eller en felles avsluttende eksamen. FaMe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy