OVERLEGEN 3-2016 54 Årsaken til at leger rekvirerer flere analyser enn nødvendig kan være enkel tilgang på analyser, lokale tradisjoner, overdreven tiltro til laboratorieresultater, påtrykk fra pasienter om å gjøre spesielle analyser, utrygghet i forhold til konsekvenser av sen eller feil diagnose og behandling, behov for å gardere seg mot feilvurderinger, faglig usikkerhet, lokal bruk av analysepakker, samt spesiell fokus på spesifikke faglige områder (forskningsfokus). Et nå klassisk eksempel på sistnevnte er at bruken av homocystein i 2002-2004 var tre ganger så stor i Helse Vest sammenlignet med Helse Nord, sannsynligvis forklart av at det i dette tidsrommet var en betydelig forskningsaktivitet innen vitamin B12 feltet på Haukeland sykehus. Trolig ble leger i Helse Vest bedre informert om nytten av homocystein og mer motivert til å rekvirere analysen enn leger i de andre regionene. Lokale særegenheter i kultur er med sikkerhet viktig, hvilket forklarer at en rekke undersøkelser viser at det er store regionale forskjeller i rekvireringsmønster som ikke kan forklares ut fra forskjeller i sykelighet i de aktuelle pasientpopulasjonene. Det har i flere undersøkelser vært utredet hvordan man best kan forbedre og effektivisere den kliniske bruken av laboratorieanalyser. Felles for de ulike forslag til tiltak er at de fokuserer på rekvirentenes vaner og rutiner. Generelt sett er det, i det minste innen laboratoriemiljøet, en oppfatning om at det er vanskelig å påvirke leger til å endre rekvireringsmønster og rutiner. Blant de strategier som er prøvd er strukturert undervisning av leger, endring av rekvisisjonsskjema/rekvireringsbilde og muligheten til å rekvirere utvalgte parametere. Informasjon/begrensninger knyttet til rekvirering av spesifikke analyser (pop-up vinduer), formelle krav til rekvirering av parametre, samt angivelse av kostnader for analyser og bruk av økonomiske insentiver (intern fakturering) er også forsøkt. Eksempler på ulike praktiske tiltak: - Jevnlige møter med representanter for de ulike kliniske enheter og laboratorieavdelinger der det fokuseres på rasjonell og riktig bruk av laboratorieanalyser. - Kontinuerlig oppfølging av analysepakker og profiler. - Organisere rekvireringsskjema og elektronisk rekvirering slik at de mest vanlige analysene er mer tilgjengelig enn spesialanalyser. - Etabler informative «pop-up» meldinger av typen «Kostbar analyse», «Utføres bare etter avtale med laboratoriet», «Utføres bare når det foreligger kliniske opplysninger». - Fokusering på rasjonell og riktig bruk av analyser på kurs for nyansatte og på kurs for nye turnusleger. - Aktiv bruk av verktøy for registrering og oppfølging av rekvireringsaktivitet for gitte tidsintervaller, relatert til rekvirent og analysegruppe/enkeltanalyser. Er overrekvirering av laboratorieanalyser et reelt problem? Av Kari Løhne, Leder, Norsk Forening for Medisinsk biokjemi og overlege, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus og Tor-Arne Hagve, Avdelingsoverlege, Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus Riktig eller hensiktsmessig bruk av laboratorieanalyser er vanskelig å beskrive, bedømme eller kvantitere. Rekvirerende lege står ofte i en hektisk situasjon med behov for raske avgjørelser og tiltak. Rekvireringsmønster vil i stor grad preges av legens kompetanse og erfaring, av sammensetning av analysepakker, av innarbeidede lokale rutiner og av lokal kultur. ›› FaMe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy