OVERLEGEN 3-2016 55 - Vurdere intern debitering av særlig ressurskrevende analyser som bare skal brukes i begrenset omfang. Eksempler på at tiltak som beskrevet ovenfor har en effekt er at når analysenavnet «Proteinelektroforese» ble endret til «Monoklonal komponent» og D-dimer ble fjernet fra en del analysepakker, var resultatet i begge tilfeller en reduksjon i antall rekvirerte analyser på 40-50 % i løpet av et halvt år (Akershus universitetssykehus). Praktiske tiltak som beskrevet ovenfor kan altså ha en viss effekt på rekvireringsmønster, ikke minst på kort sikt. På lengre sikt og for varig effekt er det behov for tiltak (a) som endrer legers innstilling til bruk av laboratorieanalyser, (b) som øker legers kompetanse og forståelse for hva de ulike parametere kan bidra med ved diagnose, oppfølging og kontroll, og (c) som dokumenterer, og i så stor grad som mulig kvantiterer, verdien av ulike analyseparametere (sensitivitet, spesifisitet, prediktiv verdi osv). Det er viktig at leger blir bevisst at rekvirering av mange analyser initialt ikke nødvendigvis fører til målet raskere enn med mer sekvensiell og målrettet bruk av laboratorieanalyser. Det må utarbeides kunnskapsbaserte retningslinjer for hvilke analyser som skal utføres ved ulike problemstillinger. Klinikernes viktigste behov er veiledning om hvordan det samlede tilbud av laboratorietjenester skal bruks i sammensatte og kompliserte kliniske problemstillinger. Dette må gjøres i nært samarbeid mellom laboratoriavdelinger og de kliniske enhetene. • FaMe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy