OVERLEGEN 3-2016 9 rammer. Dette ville de overhodet ikke forhandle på. Vi møtte en vegg. De ville ta makten, og ta fra oss medbestemmelsen. Medbestemmelse har blitt uthulet Men årets grep fra Spekter var ikke en enkeltstående eller isolert handling. Det må sees i sammenheng med hvordan arbeidsgiverpolitikken har hatt en negativ utvikling over flere år. I 2014 havnet vi også i mekling. Fordi vi over tid hadde opplevd at arbeidstakersiden stadig tapte terreng i partsforholdet og at lovens intensjoner om innflytelse og medbestemmelse ble uthulet. I 2014 endte meklingen i en avtale, men vi var tydelige på at vi måtte se en større grad av innflytelse, medvirkning og medbestemmelse i kommende to-års periode. Så skjedde ikke. Spekters siste grep ble et uttrykk for det motsatte. Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakeres resignasjonsplikt er formelle realiteter vi ikke setter spørsmålstegn ved i seg selv. Men det er måten disse brukes på, særlig regissert fra Spekters side, som ødelegger og spisser unødig i partsforholdet. Blant annet sier Spekter at ansatte ikke har ansvar for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Slikt bidrar til at ansatte opplever å bli satt på sidelinjen, og heller blir brikker enn kunnskapsarbeidere med ansvars- og pliktfølelse. Da svinner tilliten og mye med den. RHF-direktørene har et ansvar Mandatet henter Spekter formelt fra RHF-direktørene, men også HF-direktørene har et ansvar. I realiteten har HR-avdelingene åpenbart også en tydelig rolle. Sammen har de et ansvar for den overordnede arbeidsgiverpolitikken som skal føres i sykehusene. Direktørene har et overordnet ansvar for pasientbehandlingen, ikke bare personal og økonomi. De vet at de er avhengige av alle helsearbeiderne, ikke minst legene. Og de fleste HF- og RHF-direkterører uttrykker et ønske om et velfungerende partsforhold og vil gjerne finne løsninger i fellesskap. Men direktørene må bestemme seg for hva slags samarbeidsforhold de reelt vil ha i sykehusene og sette sitt tydelige stempel på arbeidsgiverpolitikken deretter. Tillit er avgjørende, og den bygges over tid. Den vedtas ikke. Målet må være å få god ledelse i sykehus der alle kan utøve både sitt ansvar og sitt medansvar på en god måte. Det vil være viktig for både ledere og ansatte og ikke minst for det vi sammen skal levere til pasientene. Medlemskap i Legeforeningen Helt til slutt: Har leger i lederposisjoner, på alle nivå, nytte av medlemskap i Lege- foreningen? Ja, jeg mener det, både som gruppe og på individnivå. Et åpenbart poeng er den faglige tilhørigheten til foreningen, de fagmedisinske foreninger og Tidsskriftet. På gruppenivå har både vi i Of og Legeforeningen ulike tilbud for leger i ledelse, som seminar, utdanning, stipendordninger mm, og disse kan gjerne benyttes mer. Siste året har vi arrangert et nytt tilbud, «Miniseminarene». Det siste av disse er omtalt i dette nummeret av Overlegen. Men vi kan gjøre mer for leger i lederposisjoner og er åpne for innspill. På individnivå kan vi hjelpe til med vårt sterke advokatkorps, som står til disposisjon for den enkelte leder i vansker overfor egen arbeidsgiver. Der gjelder konfidensialitet og vi politikere får aldri innblikk i slike saker uten at medlemmet gir advokaten fritak fra taushetsplikten. Og for at det ikke skal herske noen tvil: Overlegeforeningen vil selvsagt ha flere leger inn i lederposisjoner. • Glimt fra streikearrangement i Bergen 20. september
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy