Overlegen nr. 3 - 2017

OVERLEGEN 3-2017 14 Sosiale helseforskjeller er Norges største helseutfordring. En utvikling mot et todelt helsevesen forverrer denne situasjonen. Om tilgangen til nødvendig medisinsk behandling og oppfølging avhenger av hvem du er, øker ikke bare forskjellene i helse- Norge. Det øker forskjellene i Norge. Det eneste som kan forhindre en slik utvikling er et sterkt offentlig helsevesen. Folk må være trygge på at de får den helsehjelpen de trenger når de trenger den, uavhengig av alder, kjønn, bolig, økonomi og etnisk bakgrunn. Slik er det ikke i dag. Kreftleger har i sommer slått alarm om mangelfull tilgang til nye kreftmedisiner. Det forteller at de nå må diskutere med sine pasienter om hvor vidt de bør kjøpe behandling privat, fordi denne er bedre enn den som det offentlige helsevesenet tilbyr. I andre land med forsikringsbasert helsevesen er slike vurderinger gjerne vanlige. Men i Norge har vi et hundre prosent offentlig finansiert helsevesen. Folk forventer at den beste behandlingen tilbys av det offentlige. Eller er offentlig finansiert. Vi har et helsevesen i verdensklasse. Men det må gjelde alle. Det handler om tillit. Ved behandling av Prioriteringsmeldingen(Meld St.34(2015-2016)) vedtok Stortinget kriterier for helseprioritering. All prioritering skal skje på en måte som sikrer rettferdig tilgang til helsetjenester og som gir legitimitet til vanskelige beslutninger. Men er vi der i dag? Neppe. Tilgang til nye medisiner blir besluttet av Beslutningsforum. Forumet består av direktørene i de fire regionale helseforetakene. Møtene er lukket. Prisene er hemmelige. Vedtak kan ikke påklages. Beslutningene tar for lang tid. 15. august ble brystkreftmedisinen Kadcyla godkjent i Norge. Dette skjedde etter tre år og åtte forhandlingsrunder med legemiddelindustrien. Selvsagt kan det være grunner for å avslå en behandling. Men slike beslutninger må skje i åpenhet og etter de prioriteringskriterier som Stortinget har bestemt. Godkjenningsprosessene må skje hurtigere enn i dag. De fire helseforetaksdirektørene må fratas ansvaret for Beslutningsforum og prisene det forhandles om må være offentlig kjent, ikke hemmelige. Dersom vårt offentlige helsevesen skal få nødvendig styrke, må finansieringen bedres. Det gjelder også finansieringen av nye, dyre kreftmedisiner. Den må være særskilt, og ikke basert på effektivisering og kutt i annen sykehusdrift. En todeling av helsevesen handler om mer enn kreftmedisiner. Undersøkelser tyder på at det er sosial og geografisk skeivfordeling i bruk av både primær- og spesialisthelsetjenester. Vi vet at den forventede levetiden er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlig psykisk lidelser enn befolkningen for øvrig. Å unngå todeling av helsevesen handler derfor også om å løfte sykdommer og pasientgrupper som i dag har lav «status». Ruspasienten med hepatitt C. Den eldre, demente kvinnen på sykehjem. De som får manglende hjelp og verdighet i livets sluttfase. Barna i barnevernet. Folk i fengsel. De som er uføre og har nedsatt funksjonsevne, som ikke har lik tilgang til forsvarlige helsetjenester som andre. Det er mange grupper som får dårligere helsehjelp enn andre, uten at det er medisinsk begrunnet. Et sterkt offentlig helsevesen er løsningen. Et offentlig tilbud som behandler etter behov, uavhengig av pasientens bakgrunn, bosted og økonomi og uavhengig av sykdommens «status». Den virkelige utfordringen blir da å sikre at de beste spesialistene, sykepleierne og helsefagarbeiderne velger å bli i det offentlige systemet. På offentlige sykehus, på sykehjem i kommunene, på fastlegekontorene i hele landet. Alt i det offentlige helsevesen må tilrettelegge for dette - møtet mellom pasient og behandler. Det offentlige helsevesen sin største styrke er fagfolkenes kompetanse. Den aller største trusselen er dårlig ledelse, dårlig finansiering og at kompetansen slik svekkes. Derfor må vi investere mye mer i det offentlige helsevesenet. Alt annet er bortkastet. • Et sterkt offentlig helsevesen hindrer et todelt helsevesen Det offentlige helsevesen sin største styrke er fagfolkenes kompetanse. Den aller største trusselen er dårlig ledelse, dårlig finansiering og at kompetansen slik svekkes. Derfor må vi investere mye mer i det offentlige helsevesenet. Av Kjersti Toppe, Stortingsrepresentant ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy