OVERLEGEN 3-2017 20 Hvem bør ha innsyn i pasientjournaler? Jeg mener dagens rettstilstand bør gjelde, det vil si at Offentleglova skal gjelde for anonymiserte pasientjournaler. Hvordan tenker du at mer åpenhet rundt journalene påvirker pasienters trygghetsfølelse? Denne saken handler ikke om mer åpenhet om pasientjournalene, men at Legeforeningen og en del foretaksjurister vil endre dagens rettstilstand og sikre mindre åpenhet enn i dag. Pasienter må være trygge på at det ikke leveres ut taushetsbelagte opplysninger som kan spores tilbake til identifiserbare personer. Men den enkelte pasients trygghet handler ikke bare om dette. For at vi skal ha tillit til og være trygge på at vi har et helsevesen som fungerer, må det være åpenhet om hvordan helsetjenesten fungerer. At Offentleglova gjelder for innsyn i anonymiserte pasientjournaler bidrar til denne viktige åpenheten. VGs avsløring omkring tvangsbruk i psykiatrien viste at den eneste måten de kunne foreta en nødvendig kartlegging på, var gjennom anonymiserte pasientjournaler. De offentlige registrene hadde ikke oppdaterte kilder. Er det en forskjell på å bruke journalopplysninger i forskning og i journalistikk? Jeg tror det vil være uheldig å innføre en ordning der man gir innsyn ut fra hva man skal bruke opplysningene til. Det vil bryte med det grunnleggende offentlighetsprinsippet. Samtidig vet jeg jo at vi på enkelte områder - for eksempel innen rettsvesenet - har privilegier for redaktørstyrte medier. Hvordan vurderer du det regelverket som gjelder nå? Er det tydelig nok? Hovedproblemet her er ikke regelverket, men manglende kunnskap om regelverket og rettstilstanden: Pasientjournalene er dokumenter etter Offentleglova, og skal behandles som sådan. Fra ditt ståsted, tenker du at skoleringen av helsearbeidere er god nok i dag når det gjelder forvaltning av journalopplysninger? Ut fra det som har kommet fram gjennom arbeidet i arbeidsgruppen nedsatt av Helsedirektoratet er det helt åpenbart at det er behov for bedre veiledning rundt regelverket. VGs erfaringer viste jo også at praksis varierte sterkt fra sted til sted. Hvilke opplysninger bør anonymiseres, slik du ser det? Pasientjournaler må anonymiseres slik at ikke enkeltpasienter kan identifiseres. Det har ikke kommet godt nok fram i denne debatten at det handler om utdrag fra anonymiserte pasientjournaler. Taushetspliktens grenser blir altså avgjørende for allment innsyn. Hvilken rolle har pressen i å avdekke systemsvikt i helse-Norge? Det som omfattes av innsynsretten i anonymiserte pasientjournaler, er informasjon om det offentlige helsevesenets helsehjelp når opplysningene ikke identifiserer pasienten. Å avdekke kritikkverdige forhold er en helt sentral del av medienes samfunnsrolle. Det gjelder hele samfunnet, og selvfølgelig også helsevesenet. Jeg kan knapt tenke meg en sak mer i kjernen av medienes samfunnsoppdrag enn VGs avsløringer av ulovlig tvangsbruk. Vi må sikre at slik journalistikk kan være mulig også i framtida. Åpenhet om pasientjournaler: Hvor skal grensen gå? VGs prisvinnende sak om bruken av tvang i psykiatrien har reist en viktig debatt: Hvor åpne bør pasientjournalene være? Leder av Overlegeforeningen, Jon Helle, mener regelverket ikke er tydelig nok. Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, mener at selve regelverket ikke er problemet, men at kunnskapen rundt det er for dårlig. Overlegen tok en prat med begge parter. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix REIDUN KJELLING NYBØ Assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening Av Arne Laudal Refsum og Arne Vatnøy ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy