OVERLEGEN 3-2017 23 Flere ressurser gir (typisk) større tilbud, og produktivitet avhenger av finansieringsmåte. Spesielt har innføring av aktivitetsbasert finansiering (ISF) basert på diagnosegrupper (DRG) bidratt til å øke sykehusenes produktivitet [3,4]. Flere studier indikerer at det er feedback-effekter fra ventetider til sykehusenes produktivitet: Hvis ventetiden er lav påvirkes produktiviteten negativt, da eksempelvis operasjonssaler ikke blir utnyttet maksimalt [5]. På den annen side kan lange ventetider føre til lavere produktivitet gjennom økte administrasjonskostnader knyttet til ventelistene [6,7]. En undersøkelse fra England indikerer at det ikke er kostnadsbesparende med ventetider over tre måneder, mens en undersøkelse fra Belgia – et land med korte ventetider – indikerer at sykehus med relativt høye ventetider har lavere kostnader [8]. Det er også feedback-effekter fra ventetider til etterspørselen etter helsetjenester. Lange ventetider i det offentlige kan gi økt etterspørsel etter privat behandling, og pasienter kan velge å gå ut av køen. Hvor stor denne effekten er varierer imidlertid mellom land. I England indikerer undersøkelser at etterspørselen etter helsetjenester er lite påvirket av lengden på ventetiden: En 10% økning i ventetid gir en nedgang i etterspørselen på omtrent 2%. En undersøkelse fra Australia (New South Wales) indikerer derimot at etterspørselen påvirkes mye alt etter hva lang ventetiden er: En økning i ventetiden på 10% reduserer etterspørselen etter helsetjenester med 17% [9]. De ulike resultatene kan muligens forklares med at privat sektor har større innflytelse i Australia (enn i England) slik at økt offentlig ventetid fører til en større etterspørsel etter helsetjenester tilbudt av privat sektor. Politiske misnøye med lange ventetider har gitt opphav til ulike reformer, iverksatt for å redusere ventetidene. Effektene av disse reformene er oppsummert i en nylig publisert bok fra OECD [1]. I følge gjennomgangen er ventetidsgarantier det mest vanlige, og det mest effektive virkemidlet, for å redusere ventetider. Men god effekt oppnås bare når brudd på ventetidsgarantien får konsekvenser enten gjennom at tilbyderne av helsetjenestene blir holdt ansvarlig for ventetidsbrudd, eller at pasientene får velge mellom alternative tilbydere. Økte (midlertidige) bevilgninger derimot er et virkemiddel som ikke nødvendigvis gir reduserte ventetider. Det typiske mønsteret som oppstår er en midlertidig nedgang i ventetidene før ventetidene igjen øker til nivået før bevilgningene ble gitt. På samme måte har ikke innføring av aktivitetsbasert finansiering gitt nedganger i ventetider. Men, denne typen finansiering har vært viktig i den forstand at det har lagt til rette for fritt valg og bruk av konkurranse [1]. Diskusjonen over indikerer at både forhold på tilbuds- og etterspørselssiden påvirket ventetider, og at det er et komplekst samspillet mellom disse. Politisk misnøye med lange ventetider har ført til en rekke reformer og tiltak. Det mest lovende tiltaket i så henseende virker å være innføring av ventetidsgarantier kombinert med sanksjoner, og innføring av fritt valg og konkurranse. Selv om ventetidene i mange tilfeller er betraktelig redusert de siste årene er fremdeles ventetidene lange nok til å skape politisk misnøye i mange OECD-land. • Referanser: 1 . Siciliani, L., M. Borowitz og V. Moran (eds.) (2013). Waiting Time Policies in the Health Sector. What Works?, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing. 2. Schoen, C., R. Osborne et al. (2010), «How Health Insurance Design Affects Access to Care and Costs, by Income, in Eleven Countries», Health Affairs, Vol. 29, No. 12, pp. 2322-2337. 3. Busse, R., A. Geissler, W. Quentin og M. Wiley (2012), Diagnosis-Related Groups in Europe Moving Towards Transparency, Efficiency and Quality in Hospitals, Open University Press, England. 4. Biørn, E., T. P. Hagen, T. Iversen og Jon Magnussen (2003). The Effect of Activity- Based Financing on Hospital Efficiency: A Panel Data Analysis of DEA Efficiency Scores 1992–2000Health Care Management Science, 2003, Volume 6, Number 4, Page 271 5. Goddard, J., M. Malek og M.Tavakoli (1995), «An Economic Model of the Market for HospitalTreatment for Non-urgent Conditions», Health Economics, Vol. 4/1, pp. 41-55. 6. Iversen, T. (1993), «A Theory of Hospital Waiting Lists», Journal of Health Economics, Vol. 12, pp. 55 – 71. 7. Iversen, T. (1997), «The Effect of a Private Sector on the Waiting Time in a National Health Service», Journal of Health Economics, Vol. 16, pp. 381-396. 8. Smet, M. (2004), «Multi-product Costs and Standby Capacity Derived from Queuing Theory: The Case of Belgian Hospitals», Applied Economics, Vol. 36, No. 13, pp. 1475 – 1487. 9. Stavrunova, O. og O. Yerokhin (2011), «EquilibriumModel of Waiting Times for Elective Surgery in NSW Public Hospitals», Economic Record, Vol. 87, No. 278, pp. 384-398.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy