Etter min vurdering har norske sykehusleger i alt for lang tid utvist (for) stor tålmodighet med systemet og et faglig sett uprofesjonelt styringsregime med kortsiktig økonomi som dominerende prinsipp og målestokk for suksess. Min gjennomgang av situasjonen i sykehusene etter 15 år med foretaksstyre mener jeg klart viser at de bedriftsøkonomiske styringsprinsippene undergraver fagutøvelse og reell effektiv drift, medfører mange faglig sett demoraliserende omorganiseringer og pasientprioriteringer og har overført kontrollen over folkets helsekroner til en ikke folkevalgt helseadel. Skal vi fagfolkene klare å ta faget - og tiden - tilbake, må makten og ansvaret tilbake til de folkevalgte og fagfolkene og sykehusene i tillegg befris fra aksjeloven og markedsøkonomiens perspektivløse lover, dvs. Helseforetaksloven. Skottland gjennomførte en slik avvikling av sin foretaksmodell i sykehusvesenet i 2004 etter 10 års mislykket eksperimentering fra Thatcher- perioden tidlig på 1990-tallet. Mottoet for avviklingen var «samarbeid, ikke konkurranse» (37). De har nå en heloffentlig forvaltning av sykehusvesenet sitt med 14 regionale helsestyrer (National Health Boards). Disse får årlige rammebevilgninger fra parlamentet i Edinburgh som dekker drift og nyinvesteringer 100%. All innsatsstyrt finansiering og DRG-koding er avviklet. Kodingen er rent medisinsk og ikke koblet til økonomien. Store byråkratiutgifter knyttet til dette er forsvunnet. De faglig ansvarlige overlegene har stor selvstendig makt over organiseringen og forvaltningen av sykehusavdelingene. NHS Scotland vedtok i 2010 en ny kvalitetsstrategi der målet er å komme ned i seks kvalitative, overordnede mål for utviklingen i skotsk helsevesen – ned fra 100 kvantitative mål i 2007 (38). Modellen har stor oppslutning på tvers av de politiske skillelinjene, blant de ansatte og i den skotske befolkningen. Faglig kvalitetsutvikling og reelle effektivitetsforbedringer viser seg å bli gjennomført uten «moderne» (les: markedsøkonomiske) insentiver som konkurranse, belønning eller straff (reduserte DRG-satser) - ja, faktisk 15 år med Helseforetaksreformen – nok er nok? De som var på Vårkurset i Sandefjord hadde gleden av å høre kollega Dag Johansens engasjerte og grundige gjennomgang av oppspillet til Foretaksreformen og oppsummering av de 15 årene som er gått siden innføringen. Som en av forfatterne til det som nå er kjent som «Motmeldingen(e)» - det var tre, én i 1999 og to i 2001 - tok han opp de konsekvensene motmelderne hadde forventet av Helseforetaksreformen og trakterte dem elegant i et «Hvordan gikk det?/Hva var det vi sa?» -perspektiv. I alt 10 punkter. Foredraget traff og fikk mange gode tilbakemeldinger – sammen med Rune Slagstads rammende «avsløring» av en egen helsebyråkratisk adel, ble dette innlegg som engasjerte forsamlingen. Å få rett i pessimistiske analyser og negative spådommer ved politiske veivalg, er fortvilende, men ledsages selvsagt også av til en viss grad av triumf! Johansens kronikkversjon av foredraget i Sandefjord ligger i sin helhet på Ofs nettside, i dette nummeret av OVERLEGEN. Her bringer vi ett viktig avsnitt for å inspirere til lesning – der han konkluderer og beskriver hva som nå må gjøres: «Alternativet». Alternativet: Helseforetaksloven må skrotes Sykehusene tilbake til politisk forvaltning Av Dag Johansen, overlege i ortopedi, Helgelandssykehuset avd. Rana ›› OVERLEGEN 3-2017 28 Arild Egge/Red.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy