Overlegen nr. 3 - 2017

OVERLEGEN 3-2017 33 akutt hjerneslag-diagnoser og med minst 100 i hver DRG-gruppe. Her var det fortsatt økt dødelighet med 12 prosent ved innleggelse på fridag, men fortsatt færre som var innlagt lørdag og søndag. Disse dataene analyserte vi også på innleggelsestidspunkt og type sykehus. Det var 18 prosent bedre overlevelse ved innleggelse klokken 08-16 enn klokken 22-08 og 9 prosent bedre enn klokken 16-22. Det var ingen signifikant forskjell på universitetssykehus og lokalsykehus for øvrig. En interessant undergruppe var de diagnosene som ikke viste tegn til variasjon mellom ukedagene og med minst 500 i hver DRG-gruppe. Her var det ingen signifikant forskjell i 30- dagers dødelighet. Dette var diagnoser relatert til traumer med behov for blant annet store ortopediske inngrep, hodeskader, intoksikasjoner, forgiftninger og sepsis. Dette viser at vi håndterer slike tilstander i spesialisthelsetjenesten uavhengig av om det er hverdag eller helg. Det skyldes nok blant annet gode traumeplaner og rutiner for denne type akutte innleggelser. Ved disse diagnosene er det heller ikke noe som tyder på utsettelse av innleggelse fra helsetjenesten eller pasientene. Derfor er det ingen enkle svar på om vi har en weekend-effekt og hvis en slik effekt eksisterer om det skyldes mindre bemanning og kompetanse i helgene. Kanskje har vi i Norge gode bakvaktsordninger og god nok bemanning til å håndtere utfordringene med fridager. Vi må likevel gå dypere inn i dataene for å kunne trekke sikre konklusjoner. Dere som leser Overlegen har stor betydning for hvordan vi klarer å lage gode rutiner og systemer som gjør at pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelser får den samme gode behandling uavhengig av ukedag, klokkeslett eller type sykehus. Vi bør også se på hvordan vi kan sikre at pasientene kontakter helsetjenesten og blir innlagt når det er behov for å komme til sykehus. Det er bekymringsfullt hvis det er færre innleggelser med akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag på fridager. • 2-delt helsevesen Selvfølgelig har vi et 2-delt helsevesen. Det har vi alltid hatt. Den ene delen er den vi trenger selv, eller jobber i selv, den andre delen er «resten av helsevesenet». Helsevesenet er 2- delt mellom fagfolk og pasienter. Før var denne delingen markant, men helseminister Høie sier han har gitt pasientene mere makt, så det er kanskje en mindre tydelig deling her nå? Vi er 2-delt mellom et offentlig finansiert helsevesen og et privat helsevesen finansiert av forsikringsordninger eller den enkeltes lommebok. Helsevesenet er 2-delt mellom spesialisthelsetjenesten (som igjen er 2-delt mellom sykehusene og de privatpraktiserende spesialistene) og primærhelsetjenesten. Disse 2 delene har nesten lik tilgang på milliarder, men svært skjevdelt når det gjelder offentlig fokus på økonomi. I dette kritiske fokuset stikker nok sykehusene av med brorparten av oppmerksomheten. Primærhelsetjenesten er 2-delt i kommunal omsorg mm og fastlegene. Sykehusene er 2-delt i somatikk og psykiatri. Vi er også 2-delt i å være overleger og Lis-er. Utdanningskandidatene er 2-delt i å være Lis 1 og resten. Snart er de mange-delt i Lis 1 og 2 og 3 og legespesialist. Overlegene er delt i mange spesialiteter, mens pasientene har kun 1 kropp, men kanskje mange plager og sykdommer, som skal håndteres både i sykehus og kommune, i somatikk og psykiatri, av leger og sykepleiere. Vi er dessverre 2-delt i fagfolk og ledelse, dersom vi har en stedlig ledelse da. Vi er nok langt på vei 2-delt i de av oss som jobber i systemet og de som styrer oss etter NPM ideologi og tro på at det er bare å organisere bedre. Men alt i alt så har vi et meget godt og tilnærmet gratis helsevesen, med lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet (i det store og hele) for alle, men kanskje ikke for de som ønsker de aller nyeste og dyreste kreftmedisinene. De kjemper en legitim kamp for å bedre sine livsutsikter, og ære være dem for det, men resten er kanskje ikke så dårlig, eller? « Haukugle»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy