35 LEDERFORUM: og markerer dette med å etablere en egen spalte. over tema spesielt relevante for denne gruppen fremover. OVERLEGEN 3-2017 på arbeidsplassen. Det gir grunn til bekymring dersom befolkningen ikke lenger føler seg trygge på at de vil få nødvendig helsehjelp dersom de blir alvorlig syke. I valgkampen har det vært satt søkelys på nettopp den økende etterspørselen etter private helseforsikringer og på utfordringer knyttet til tilgjengeligheten på nye, kostbare medikamenter. Det har blitt spurt om vi er på vei mot et todelt helsevesen. Jeg tror de fleste av oss er av den oppfatning at vi allerede er der. Det viktige på nåværende tidspunkt er hvordan et todelt norsk helsevesen vil utvikle seg videre, og i hvilken grad vi som er fagfolk og ledere kan være med på å påvirke denne utviklingen i en gunstig retning. Hvilken utvikling er det vi er redd for? På den andre siden av Atlanteren har vi sett resultatet av et i helsesystem der pasienter som kan vise fram «gullkort» ved innsjekking i sykehuset blir oppgradert til bedre service og mer omfattende utredning og behandling enn pasienter på «økonomiklasse». Men mest behandling betyr ikke nødvendigvis best behandling, og i et helsesystem som det amerikanske der penger utgjør en viktig driver, øker faren for overbehandling. USA bruker en større andel av sitt brutto nasjonalprodukt til helse enn noe annet land (17 % mot Norges 10 %). Også dersom en bare vurderer den statlige delen av regningen bruker USA mer på helse per innbygger enn resten av verden. Det er et tankekors at USA til tross for dette har 33 millioner fattige uten helse- forsikring som bare har rett til et minimum av behandling dersom de blir akutt eller alvorlig syke. Det gir grunn til bekymring dersom fremveksten av en todelt helsetjeneste i Norge fører til overbehandling, økte kostnader og større forskjeller i helsetilbudet. Så langt har imidlertid ikke det kommersielle helsetilbudet vi har sett i Norge gitt grunn til å tro at vi er på vei mot amerikanske tilstander. De private kommersielle sykehusene her til lands har i stor grad bygget opp sitt tilbud rundt elektiv behandling av ikke veldig kompliserte tilstander, finansiert av det offentlige etter anbudsrunder. På mange måter fungerer det kommersielle helsetilbudet som et supplement til det offentlige. Det ville imidlertid være grunn til bekymring dersom så mye av fellesskapets ressurser går til å kjøpe kommersielle helsetjenester at det blir merkbart mindre igjen til de offentlige sykehusene. Offentlig helsetjeneste bærer ansvaret for viktige funksjoner som akuttberedskap og behandling av pasienter med diffuse, kroniske og sammensatte tilstander, og har også ansvaret for å utvikle medisinen videre gjennom forskning og utdanning av fremtidens helsearbeidere. Disse viktige kjerneoppgavene må prioriteres. Stigende kostnader knyttet til nye behandlingsmuligheter fører til et økende gap mellom faglige ambisjonsnivå og sykehusenes økonomiske rammer. Følgen av dette er at den offentlig finansierte helsetjenesten ikke alltid kan fortsette å tilby alt til alle. Samfunnets ressurser må brukes der de gjør mest nytte for seg. En del helsetjenester kan eller bør ikke dekkes av fellesskapet. Vi blir nødt til å lære oss å prioritere. Helseøkonomen David Cutler fra Harvard, en av Obamas rådgivere, har uttalt at selv om myndigheter, helseforsikringsselskap og sykehus må forholde seg til at ressursene er knappe, bør den enkelte lege ikke settes i en situasjon der han eller hun må avslå behandling av enkeltpasienter av økonomiske grunner. Kloke ord. Den offentlig finansierte helsetjenesten bør organisere seg slik at beslutningene blir mest mulig like og basert på systematisk gjennomgang av effekt og kostnad. Systemet med beslutningsforum og underliggende instanser ble opprettet som et forsøk på å redusere forskjellsbehandling og todeling. Vi bør slutte opp om dette. Hva vet vi om det fremtidige helsetilbudet for «Kong Salomo» og «Jørgen Hattemaker»? Det grunn til å forvente at vi vil gå mot en tydeligere todeling av helsevesenet også i Norge. Fagfolk og ledere må samarbeide om å opprettholde og videreutvikle et sunt og sterkt offentlig tilbud med målsetting om at tilbudet, eller graset om du vil, fortsatt skal være like grønt for alle. • Referanser: 1. Lancet 2017; 390: 231-266. «Fagfolk og ledere må samarbeide om å opprettholde og videreutvikle et sunt og sterkt offentlig tilbud med målsetting om at tilbudet, eller graset om du vil, fortsatt skal vær like grønt for all »
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy