Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 18 Hva er endringene? Endringene åpner for avdragstider opp til 35 år på lån til bygg som ikke er ferdigstilt, og i tillegg er det åpnet opp for at helseforetakene kan velge mellom annuitetslån og serielån. Hittil har maksimal avdragstid vært 25 år og det har bare vært anledning til å velge serielån. Hva er effektene av endringene? Forlenget avdragstid har som effekt at helseforetaket får fordele tilbake­ betaling av lånene over lengre tid. Fordelen med lengre avdragstid er at nedbetaling av lånet da i større grad vil følge levetiden til byggene enn hvis avdragstiden er kortere. Serielån nedbetales med like avdrag over lånets løpetid, mens renter betales fullt ut ved hvert forfall. I og med at serielån har lik nedbetaling hvert forfall så samsvarer dermed ned- betalingen relativt bra med avskrivnin- gene på sykehusbygget hvis nedbeta- lingstiden er lik levetiden på bygget. Avskrivningene på bygget er en kostnad som belaster resultatet til HFet og som enkelt fortalt er investeringskostnaden fordelt over byggets livslengde. Annuitetslån gir faste beløp ved hvert forfall, dvs at man betaler renter fullt ut ved hvert forfall, mens resten av det faste beløpet går til nedbetaling av lånet. På denne måten betaler man lite ned på lånet i starten av nedbetal­ ingstiden og mye i slutten av nedbetal­ ingstiden. Summen av renter og avdrag blir dermed lik ved hvert forfall. Sam- let sett innebærer denne metoden høyere rentekostnader enn et serielån med tilsvarende nedbetalingstid. Hvis HFet velger annuitetslån får de lavere beløp å betale ved hvert forfall de før- ste årene av nedbetalingstiden enn et serielån med tilsvarende avdragstid. Hvordan legger nye lånebetingelser til rette for investeringer i sykehus? Et sentralt måletall som brukes i syke- husøkonomien er regnskapsresultatet. Resultatet sier noe om inntektene er store nok til å dekke kostnadene ved virksomheten. Det er et krav fra staten at foretakene skal ha positive resultater. De aller fleste foretak har imidlertid krav eller målsettinger om høyere økonomiske resultater. Grunnene til dette kan være mange, men jeg vil nevne to viktige grunner. For det første gjør positive resultater at foretaket sparer opp penger til den del av inves- teringene man ikke får lånt penger til. For det andre bidrar positive resultater til å bygge opp kapasitet til å tåle (ufor- utsette) endringer. Disse to grunnene til å ha positive resultater kan utmerket godt understøtte hverandre på den måten at hvis det ikke blir noen endringer så kan disse oppsparte pengene inngå i finansiering av investeringer (eller andre utgifter). Et annet forhold er at erfaring fra mange byggeprosjekter har vist at det kan ta tid fra et bygg er ferdig til driften er optimal. Derfor kan det også ta tid før positive økonomiske effekter av en investering viser seg i regnskaps- resultatet. De økonomiske resultatene blir dermed lavere noen år etter at et bygg er ferdigstilt. Hvis dette er situa- sjonen så vil HFet ved å velge annuitets- lån kunne tåle lavere resultater i opp- startsfasen av et nytt bygg bedre (pga lavere avdragsbelastning). Alternativet er at HFet ikke bare må bygge seg opp enda høyere resultater før bygget tas i bruk for både å finansiere investeringen, men også for å tåle perioden med optimalisering av driften etter at bygget er tatt i bruk. Valg av annuitetslån påvirker i liten grad det regnskapsmessige resultatet til HFet de første årene. Grunnen til dette er at det bare er rentekostnadene som blir belastet resultatet. En effekt av å velge annuitetslån er at det likevel er mulig for HFet å leve med lavere økonomiske resultat de første årene i Nye betingelser for nye investeringslån til sykehusene 25. april i år kunngjorde Helse- og omsorgsdepartementet at de ville endre betingelsene for lån til sykehus. Av Per Karlsen, Økonomi- og finansdirektør, Helse Vest Lenke til regjeringens pressemelding: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-bedrer-lanebetingelsene-for-sykehus/id2642671/ ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy