Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 22 ›› D et kanskje ikke like mange har fått med seg er de gjennomgående radikale endringer som har foregått i Forsvaret og Forsvarets forhold til sivilsamfunnet. Vårt nasjonale forsvar har blitt meget lite i omfang. General- major og sjef for Hæren, Robert Mood, spissformulerte dette i 2008 - Den norske hæren er i dag så liten at den kun kan forsvare én enkelt bydel i Oslo 1 . Sanitetstjenesten i Forsvaret er radikalt endret og består i dag utelukkende av helse integrert i militære enheter. For 20 år siden var det over 50 militære feltsykehus, i dag er det ikke mer enn ett par igjen - og slik skal det være. Dette har store konsekvenser for be- handlingen av norsk og utenlandske militære pasienter I etterkrigstiden hadde Norge bygget ut ett av verdens største totalforsvar. For helse begynte arbeidet allerede i 1940 og derfor var helsetjenestene brukbare under felttoget. Det ble eta- blert et nasjonalt råd - i dag heter det Helseberedskapsrådet - som skulle koordinere totalforsvaret innen helse mellom helse-, forsvars- og justismyn- dighetene. Rådet ledes av Helsedirek- tøren og sjefen for Forsvarets Sanitet nestleder. De siste som har blitt med- lemmer er to av de fire direktørene for de Regionale Helseforetakene. Poenget er klart. Norge er et langt land med lite folk. Vi har ansvar for et havområde som er nesten syv ganger så stort som landområdet. Vi har svært mange kompetente helsearbeidere og svært mange kompetente helseinstitu- sjoner, relativt sett. Det hjelper ikke mye absolutt sett med mange skadde på steder i Norge hvor befolkningen (og helsetjenesten) er liten. Helse er i dag en svært viktig verdi for mange, og faget og helsetjenesten leverer meget mer enn for en genera- sjon siden. Statens utgifter til helse i statsbudsjettet har øket fra 4,2 % i 1978 til 16,8 % i 2013. Statens utgifter til forsvar har i samme periode gått ned fra 7,7 % til 3,1 %. Fra en militær vinkel er helse blitt mye viktigere enn det var for en gene- rasjon eller to siden. Det betyr at helse blir et viktigere mål for de som vil oss vondt. Eksempler fra utlandet er bruk av ambulanser til å frakte selvmords- bombere inn i folkemengder, hacking av store deler av det britiske National Health Service og her hjemme har vi sett hacking av Helse Sør-Øst. Som samfunn trenger vi å beskytte helse både mot tradisjonelle trusler og mo- derne hackere. Vi har bare én helsetjeneste her i landet - vi har ikke både en sivil og en militær helsetjeneste. Det sykehuset du jobber på er like meget sykehus for de som skal forsvare landet, nordmenn som allierte, … og også fiender. Hjem- mel for spesialisthelsetjenesten finnes i spesialisthelsetjenesteloven av 1999- 07-02. Ifølge § 2-1b skal «det regionale helseforetaket … utarbeide beredskaps- plan» og den planen må selvfølgelig inkludere krig. Hva trenger du som overlege å forsi- kre deg om vil virke i krig for at du skal kunne gjøre jobben din når det kanskje trengs mest? Du må ha flinke folk på jobb. Det har du, men hva hvis du får mange ganger så mye å gjøre i lang tid? Hva skal du slutte med? Prioritering i krig er ikke bare å ordne køen, det er å konsentrere begrensede ressurser der de gir mest effekt. Hvis fagfolkene må være mer på jobben, hvem skal da være hjemme når det trengs? Kan fjorårets pensjonister brukes? Det er mange muligheter, hvis du har en plan. Har du det? Institusjonens fysiske integritet er avgjørende. Uten en relativt intakt institusjon, vil produksjonen lide. I aprildagene 1940 ble mange norske byer bombet og mange steder også sykehusene, selv om de var merket med store Røde Kors. Det skjedde i 1940, det har skjedd siden og det skjer i Afghanistan. Er du tilstrekkelig forbe- redt på angrep, sabotasje, falske nyhe- ter? I Norge har vi nettopp bygget nytt sykehus i Kirkenes. I den byen som ble bombet flest ganger under krigen, over 300 ganger, har vi bygget sykehus uten bomberom. Det er bare ett eksempel. Norske sykehus er også forsvarets sykehus De fleste fikk med seg at den store NATO-øvelsen i Norge i fjor høst - Trident Juncture - var en suksess. Øvelsen var den største som er gjennomført på svært lang tid. Det var 50 000 deltagere, 10 000 kjøretøy, 65 fartøy og 250 luftfartøy fra til sammen 31 nasjoner. Sammen med våre allierte viste Norge både evne og vilje til å forsvare vår suverenitet. Av kontreadmiral, lege Jan Sommerfelt-Pettersen Kontreadmiral Jan Sommer- felt-Pettersen er lege fra Univer- sitetet i Bergen i 1984. Han har jobbet mesteparten av sin karriere i Forsvaret og opprett- holdt sin kliniske kompetanse i allmennpraksis samtidig. Han har bl.a. vært sjef for Saniteten i Sjøforsvaret i 13 år og sjef for Saniteten i Forsvaret i 5 år. I 15 år har han sittet i sentrale posisjoner i helsesamarbeidet i NATO. Han har også vært assisterende fylkeslege og er spesialist i samfunnsmedisin.