Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 25 Standardisering er kunnskapsbasert planlegging, og det ser vi ofte mulig­ heter for. Sykehusbygg har utviklet standard­ romskatalogen (https://sykehusbygg. no/publikasjoner#veiledere) som be- skriver krav til de aller fleste rommene som benyttes i et sykehus. I tillegg har vi en erfaringsdatabank på standardiserte løsninger på de aller fleste rom, noe som kan overføres fra ett byggeprosjekt til det neste. Et eksempel på standardisering, erfaringsoverføring og kunnskaps­ deling i praksis er psykiatriutbygging­ ene Sykehusbygg HF har hatt prosjekt- ledelsen på de siste årene. Vi bemanner disse prosjektene med medarbeidere som har deltatt i tidligere psykiatriutbygginger, og som følgelig innehar den mest oppdaterte kunn- skapen om denne typen bygg. På denne måten får prosjektene direkte tilgang på erfaring og forskningsbasert doku- mentasjon som ligger til grunn for våre valg - både standardiserte løsninger og spesialtilpassede løsninger. Beste praksis blir videreført fra ett prosjekt til det andre. 3. Hva med en svært vanlig kritikk av de nyeste sykehusene - for dårlig planlagt, spesielt med tanke på kapa­ sitet. Kommer SB inn i planleggingen på et tidspunkt der premissene for kapasiteten fortsatt kan korrigeres? Som nevnt i spørsmål 2 har vi ikke hatt noen rolle i planlegging og bygging av de nyeste sykehusene i Norge, da disse sto ferdig før opprettelsen av Sykehus- bygg HF. For nye prosjekter hvor Sykehusbygg har en rolle fra tidlig fase i planleggingen er vi inne med framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet. Den nasjonale modellen for fram- skriving av aktivitet og kapasitetsbe- regning eies av de fire regionale helse- foretakene, men forvaltes av Sykehus- bygg HF i prosjektene. Modellen tar utgangspunkt i kjent aktivitet i en region, i et helseforetak eller ved et sykehus med oppdaterte tall fra NPR, SSBs be- folkningsutvikling med midlere verdier (MMMM) og deretter framskriver vi aktiviteten fram til den planleggings­ horisonten som er aktuell. I de siste prosjektene har vi framskrevet til 2035. Deretter har modellen noen endrings- faktorer som epidemiologi og behand- lings-/ forventningsutvikling, omstilling fra døgn til dagbehandling og poliklinikk, bruk av pasienthotell og observasjons- post, en andel av aktiviteten som vil skje utenfor sykehus (i kommunen, bruk av digital teknologi for overvåkning av pasientdata og digital kommunikasjon for pasient i eget hjem) og en faktor for intern effektivisering. Fra denne modellen framkommer et estimat for sannsynlig aktivitet det skal planlegges for, både for døgn­ plasser, dagbehandling, poliklinikk, bildediagnostikk og operasjon. Når estimat for aktivitet foreligger kommer kapasitetsberegning som neste skritt. Her brukes dimensjoner­ ende faktorer som hvor mange dager pr. år det skal legges til grunn for plan- lagt virksomhet, hvor mange timers effektiv åpningstid skal det være i poli- klinikk, operasjon, dagbehandling og bildediagnostikk, og hvilket gjennom- snittlig belegg skal legges til grunn for beregning av sengebehov. Standardmodellen har 230 åpnings- dager i året, åtte timers effektiv drift og 85% gjennomsnittsbelegg for normalsenger på somatiske senge- avdelinger. Beslutning om hvilke dimensjonerende faktorer som skal legges til grunn i hvert enkelt prosjekt tas av eier/byggherre som enten er et helseforetak eller helseregionen. Sykehusbygg HF har imidlertid en viktig rolle i å gjøre beslutningstakerne oppmerksomme på eventuelle endringer og tilpasninger prosjektet må ta høyde for, ut ifra premissene framskrivningen har lagt til grunn. Så svaret er ja – for nye sykehuspro- sjekter er Sykehusbygg inne i planlegg­ ingen på tidspunkt der premissene for kapasitet fortsatt kan korrigeres. Hvilke dimensjonerende faktorer som legges til grunn i prosjektene vil være gjen- stand for en drøfting mellom eier/ byggherre og planleggere fra Sykehus- bygg, men den endelige beslutningen tas av eier. •

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy