Overlegen nr. 3 - 2019
OVERLEGEN 3-2019 25 Standardisering er kunnskapsbasert planlegging, og det ser vi ofte mulig heter for. Sykehusbygg har utviklet standard romskatalogen (https://sykehusbygg. no/publikasjoner#veiledere) som be- skriver krav til de aller fleste rommene som benyttes i et sykehus. I tillegg har vi en erfaringsdatabank på standardiserte løsninger på de aller fleste rom, noe som kan overføres fra ett byggeprosjekt til det neste. Et eksempel på standardisering, erfaringsoverføring og kunnskaps deling i praksis er psykiatriutbygging ene Sykehusbygg HF har hatt prosjekt- ledelsen på de siste årene. Vi bemanner disse prosjektene med medarbeidere som har deltatt i tidligere psykiatriutbygginger, og som følgelig innehar den mest oppdaterte kunn- skapen om denne typen bygg. På denne måten får prosjektene direkte tilgang på erfaring og forskningsbasert doku- mentasjon som ligger til grunn for våre valg - både standardiserte løsninger og spesialtilpassede løsninger. Beste praksis blir videreført fra ett prosjekt til det andre. 3. Hva med en svært vanlig kritikk av de nyeste sykehusene - for dårlig planlagt, spesielt med tanke på kapa sitet. Kommer SB inn i planleggingen på et tidspunkt der premissene for kapasiteten fortsatt kan korrigeres? Som nevnt i spørsmål 2 har vi ikke hatt noen rolle i planlegging og bygging av de nyeste sykehusene i Norge, da disse sto ferdig før opprettelsen av Sykehus- bygg HF. For nye prosjekter hvor Sykehusbygg har en rolle fra tidlig fase i planleggingen er vi inne med framskriving av aktivitet og beregning av kapasitet. Den nasjonale modellen for fram- skriving av aktivitet og kapasitetsbe- regning eies av de fire regionale helse- foretakene, men forvaltes av Sykehus- bygg HF i prosjektene. Modellen tar utgangspunkt i kjent aktivitet i en region, i et helseforetak eller ved et sykehus med oppdaterte tall fra NPR, SSBs be- folkningsutvikling med midlere verdier (MMMM) og deretter framskriver vi aktiviteten fram til den planleggings horisonten som er aktuell. I de siste prosjektene har vi framskrevet til 2035. Deretter har modellen noen endrings- faktorer som epidemiologi og behand- lings-/ forventningsutvikling, omstilling fra døgn til dagbehandling og poliklinikk, bruk av pasienthotell og observasjons- post, en andel av aktiviteten som vil skje utenfor sykehus (i kommunen, bruk av digital teknologi for overvåkning av pasientdata og digital kommunikasjon for pasient i eget hjem) og en faktor for intern effektivisering. Fra denne modellen framkommer et estimat for sannsynlig aktivitet det skal planlegges for, både for døgn plasser, dagbehandling, poliklinikk, bildediagnostikk og operasjon. Når estimat for aktivitet foreligger kommer kapasitetsberegning som neste skritt. Her brukes dimensjoner ende faktorer som hvor mange dager pr. år det skal legges til grunn for plan- lagt virksomhet, hvor mange timers effektiv åpningstid skal det være i poli- klinikk, operasjon, dagbehandling og bildediagnostikk, og hvilket gjennom- snittlig belegg skal legges til grunn for beregning av sengebehov. Standardmodellen har 230 åpnings- dager i året, åtte timers effektiv drift og 85% gjennomsnittsbelegg for normalsenger på somatiske senge- avdelinger. Beslutning om hvilke dimensjonerende faktorer som skal legges til grunn i hvert enkelt prosjekt tas av eier/byggherre som enten er et helseforetak eller helseregionen. Sykehusbygg HF har imidlertid en viktig rolle i å gjøre beslutningstakerne oppmerksomme på eventuelle endringer og tilpasninger prosjektet må ta høyde for, ut ifra premissene framskrivningen har lagt til grunn. Så svaret er ja – for nye sykehuspro- sjekter er Sykehusbygg inne i planlegg ingen på tidspunkt der premissene for kapasitet fortsatt kan korrigeres. Hvilke dimensjonerende faktorer som legges til grunn i prosjektene vil være gjen- stand for en drøfting mellom eier/ byggherre og planleggere fra Sykehus- bygg, men den endelige beslutningen tas av eier. •
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy