Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 26 I avisas artikkelserie i anledning 50- års jubileet etter måneferden skis- serte Ebbesen utviklingstrekk i syke- husene – ny kunnskap, nye behandlings- muligheter og ny teknologi – og reiste det retoriske spørsmålet om hva som skal ha forrang når vi skal planlegge fremtidens sykehus. Ebbesen gav klokelig ikke noe entydig svar på spørsmålet han stilte, men jeg fornemmer likevel at han nok oppfatter at vi i for liten grad innretter sykehusene etter de teknologiske mulighetene. Innenfor endel områder har han sikkert rett. Men mange ansatte oppfatter et omvendt problem, at dårlig innpasset teknologi er bestemmende for arbeids- prosessene. En erfaren kollega utbasu- nerte forleden at så lenge han hadde vært i sykehus hadde alle nye data­ systemer vanskeliggjort hverdagen og sinket behandlingen. Jeg er langt på vei enig i vurderingen, med unntak av digital røntgen. Egentlig er det vel ikke ett enkelt spørsmål Ebbesen stiller, men mange. På noen områder har de teknologiske omveltningene vært så store at syke- husene må tilpasse seg. Tjenlige eks­ empler kan være elektronisk post og smart-telefoner. Innen andre felt skjer dynamikken i behandlingsmiljøene, og teknologien må tilpasses nye krav. Men for mange sykdomstilstander med tilhørende behandlingstiltak har det ikke skjedd noen gigant-steg de siste femti årene – som for måneferdene. De kan være like lite tilgjengelige for be- handlingsframskritt som månen er for besøk, også i dag. Svaret på spørsmålet vil derfor av- henge av problemstilling, men også av hvem man spør. Fra et styringsper- spektiv vil all-verdens muligheter for styringsinformasjon kunne være til hjelp. For behandlerne vil brukervenn- lighet og tidsbruk være viktig. Og de vil nødig heftes med å registrere data som de ikke har direkte nytte av. På endel områder er det direkte interessekon- flikt mellom ulike instanser i den samme tjenesten, og det må gjøres avveininger; Ønsker vi mer effektiv drift på polikli- nikken eller å prioritere datainnsamling som gir bedre styringsinformasjon? I avveiningene må hensynet til pasient- behandlingen vektes høyest; verken teknologi eller sykehus er mål i seg selv. Jeg har de siste årene sittet i ulike råd og utvalg med ansvar for IKT i helsevesenet. Mitt inntrykk er at vi i for liten grad tilpasser teknologien til sykehuset, og at vi i for liten grad tar hensyn til behandlernes behov. I de fleste sammenhenger vil teknologi være en dårlig rettesnor for å innrette god pasientbehandling, og i de fleste sammenhenger vil hensynet til be- handlernes behov være langt viktigere enn god styringsinformasjon. Men i beslutningsprosessene opplever jeg at dette gjerne vektes omvendt. Ulike forhold kan bidra; representasjonen i organene som fatter beslutningene, og ikke minst at alt nytt, både datasystem og annen teknologi skaper begeistring i Sykehusbygg femti år etter måneferden «Skal sykehuset tilpasses teknologien eller skal teknologien tilpasses sykehuset?» Problemstillingen ble reist av tidligere sykehusdirektør Just Ebbesen i en kronikk i Aftenposten 15 juli. Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy