Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 3 H østen er over oss og bak oss har vi en ferieavvikling med under­ dimensjonert ferieberedskap, der pasienter som ikke er virkelig ø -hjelp håndteres dårligere enn ellers i året. Det sier ikke så lite! Evalueringene av sommeravviklingen er vel ikke like dårlige overalt, men for mange kirurgiske avdelinger med vingestekkede logistik- kjeder og en uforutsigbar blanding hel- og halv ø-hjelp, er disse ukene en prøvelse og episodisk medisinsk grensende til, eller over i det ufor­ svarlige. Marginene er knappe. Ledelsen møter oss etter ferien med negativ informasjon om økonomien og krav om tiltak for x-antall millioner kroner i neste års budsjett. De fokuserer på «manglende operasjoner» gjennom sommeren i forhold til i fjor – og dermed DRG-tap! Det var for få traumeopera- sjoner og revisjoner ett sted, annen svikt andre steder! Det første gleder en seg jo over som lege, og det andre er vanlig- vis en indikasjon på god behandling første gang – men i dette møterommet blir det omsatt i sviktende DRG poeng med følgelig alvorlig budsjettunder- skudd. Så ulik kan verden fortone seg… Det hjelper ikke at DRG svikten allerede langt på vei er samtidig for- klart ved det faktum at systemet ikke henger med på endringene som skjer: Vi flytter flere inngrep over på dag­ kirurgi, telefonkonsultasjoner erstatter i økende grad tradisjonell poliklinikk. Reviderte DRG-satser for denne akti- viteten er ikke ferdig utviklet – det tar år å justere. I mellomtiden får vi regelmessig skjenn og straff på grunn- lag av de røde tall, og obligatorisk følger investeringsstopp midt i året; utstyr må vente til neste år selvsagt. Et underlig og dysfunksjonelt system - som ved å strekke seg etter feil mål, spenner ben på seg selv; kjernevirk- somheten drosles i bestrebelsene på å få et vakkert regnskap. Det er tallrike eksempler på at man «sparer på skil- lingen og lar daleren gå»: Operasjoner må strykes, fordi «Intermediærseng ikke er bemannet», «Intensiv er full», «mangler anestesisykepleier»– når absolutt alle andre forutsetninger er på plass. Slikt blir det DRG-tap av! Og skal man bygge nytt er kravene til solvens skjerpede og virksomheten får ytterligere effektivitets-krav på seg. Nedbemanning er noe som foreslås seriøst i styrerommene nå, samtidig som det sett fra vår side altså er det stikk motsatte av hva vi trenger; i hvert fall ikke det! En må vente seg at de investe- ringer for å følge opp den teknologiske utviklingen foretaket ikke maktet før man vedtok byggeplaner, forsvinner ytterligere ut av horisonten nå. Lønns- utgiftene er den største brøken i syke- husbudsjettet – ideen om nedbeman- ning er derfor svært nærliggende og noe vi kjenner fra industri og næringsliv; vi blir stadig mer lik denne sektoren. Det betyr at nye stillinger er uaktuelt og vi lever med ledighold av stillinger. Svekket investeringsbudsjett i tider med en galopperende teknologisk utvikling, fører til faglig akterutseiling, for ikke å nevne ytterligere antikvering av våre IKT systemer! Selv har jeg opplevd å flytte inn i nye fantastiske bygg 2 ganger, Regionsyke- huset i Tromsø og fra gammelt til nytt Rikshospital. Knapphetstankegangen gjaldt da også – i Tromsø reduserte man arealet like før oppstart med det arealet man de neste 10 årene utvidet sykehuset med. Kontorer fantes selv- sagt, men for få og vaktrom var færre enn behovet – hvorfor «knø» med slikt? Tilsvarende på Gaustad. Alle nye sykehus de siste årene oppleves å ha knapphet på ulike «bruksrom» – som er viktige for selve driften! Kvadratmeter- prisen er altså en annen hellig størrelse som har en større tyngde enn alle de følger for drift som «trangboddhet» faktisk har. Ekstra ventelistepoliklinikk hindres ofte av mangel på undersøkel- sesrom! Det nye Viken har vært utsatt for det samme - planer barberes på fallrepet i en panikkpreget innstramming av allerede løpske byggekostnader. Opera- sjonsstuer reduseres under forestilling om en utvidet drift man ikke har for- ankret i personalet og det totale drifts- bildet. Hvis man ikke makter å etablere den tenkte driftsformen med spesiali- teter som avløser hverandre på stuene – ja da blir det for få stuer da! Dette munner ut i forutsigbare prosjekter som ikke grunnleggende kan bøte på skaden; bygg stort nok, det må være dyrere å bygge 2 ganger. • Kjære kolleger

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy